Kan godt sjømannskap ivaretas gjennom mål- og funksjonskrav?

Abstract

I denne studien har jeg rettet oppmerksomhet mot det maritime sikkerhetsstyringsregimet. Gjennom innføring av blant annet International Safety Mangement Code [ISM-koden] og den nye Skipssikkerhetsloven (2007), har det maritime regelverket gradvis utviklet seg i retning av å bli mer mål- og funksjonsbasert. Historisk sett har regelverket innenfor skipsfart vært preget av preskriptive regler og detaljregulering. Jeg valgte derfor å se nærmere på hvordan rederier og myndigheter kan regulere risiko i et mål- og funksjonsbasert regime. For å belyse problemstillingen tok jeg utgangspunkt i ankerhåndteringsfartøy, som er et eksempel på et avansert offshore servicefartøy med risikofylte arbeidsoperasjoner. Den norske offshoreflåten er verdensledende, og det var derfor interessant å se på regelverksutviklingen knyttet til denne fartøystypen.

For å besvare problemstillingen utformet jeg fire forskningsspørsmål. Først forsøkte jeg å få innsikt i hva som kjennetegner et funksjonsbasert maritimt sikkerhetsstyringsregime (1). Videre ønsket jeg å finne ut hvordan myndigheter og klasseselskaper kan føre tilsyn og vurdere etterlevelsen av funksjonelle krav (2). Deretter forsøkte jeg å undersøke hvordan rederier kan tilpasse sikkerhetsstyringssystemene til egne behov og aktiviteter (3). Avslutningsvis så jeg på hvilke styringsutfordringer og –muligheter det er knyttet til et funksjonsbasert regelverk (4).

Jeg intervjuet representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Sjøfartsdirektoratet, klasseselskap og rederier for å få innsikt i det maritime regimet. Hovedfunnene i denne studien peker i retning av at funksjonskrav ikke er et innarbeidet begrep innenfor skipsfartsindustrien. Et særtrekk ved det maritime sikkerhetsstyringsregimet er at det er preget av en form for dobbeltregulering. Det er utviklet nye mål- og funksjonskrav, for eksempel i ISM-koden, som kommer i tillegg til den eksisterende detaljreguleringen. Videre kommer det frem av undersøkelsen min at de internasjonale normene er drivende og legger føringer for rederiene, og er av mer praktisk betydning enn den norske reguleringen. Funksjonskrav kan videre være vanskelig å vurdere etterlevelsen av. Funnene viste at det eksisterer en usikkerhet hos rederiene omkring delegeringen av tilsynsmyndighet til klasseselskap.