| dc.description.abstract | Oppgåva er bygd opp med kvalitativ metode, der eg ar nytta djupneintervju med seks ungdomar frå ulike kommunar. Oppgåva har fokus på korleis ungdomar opplever å vere i barnevernstenesta, om dei føler dei vert høyrt og lytta til. Dette vert satt ljos over gjennom teori om mellom anna brukarmedverknad, juridiske rammer, symbolsk interaksjonisme, det intersubjektive fellelskapet, metaperspektiv, kommunikasjon, relasjon og samhandling. Vitskapsteori og metode er skildra i eige kapittel.
Problemstillinga er: «Korleis opplever ungdomar å verte tekne vare på av den kommunale barnevernstenesta? Opplever dei å få seie si meining og verte høyrte?»
Ved å intervjue ungdomar har eg fått innblikk i deira situasjon, dei har delt sine personlege meiningar med meg, og eg har fått lære kva dei verdset i samhandling med sakshandsamar.
Eg har valt å spørje ungdomane om forholdet til sakshandsamar, korleis relasjonen er, om dei får seie si meining, tørr dei seie si meining og om det er noko dei tykkjer kunne vore gjort annleis i sakshandsaminga. Oppgåva har fokus på ungdomar, og er avgrensa til 14-19 år.
Det mest spanande ved funna er å få høyre om korleis ungdomane skildrar relasjon til sakshandsamar og om dei føler dei får vere aktiv i eiga sak. Her kan ein trekkje inn mellom anna makt, avmakt, kommunikasjon og anerkjenning. Ungdomane svarar til tider ulikt på spørsmåla, men på nokre områder er det også samstemte svar. Dette gjer drøftinga særs spanande å arbeide med.
Det kjem fram både positive og mindre kjekke forteljingar om sakshandsaminga, der ungdomane forklarar tydeleg og svarar på oppfylgjingsspørsmål eg kjem med.
Hensikta med oppgåva er å setje fokus på stemma til dei som mottek hjelp frå barnevernstenesta på kommunalt nivå, der eg har avgrensa det til å gjelde ungdom. | nb_NO |
