Sykehusinnleggelse av skrøpelige eldre - erfaringer fra sykehjems- og sykehuspersonell

Abstract

Innledning: Andelen eldre i Norge øker stadig. Eldre er en gruppe som har komplekse helsetilstander og påfølgende behov for gode og koordinerte helsetjenester. I takt med denne økningen i antall eldre vil man også se en betydelig økning i antall sykehusinnleggelser og sykehusdøgn blant eldre. Med innføring av Samhandlingsreformen fra 01.01.12 har det skjedd endringer innenfor organiseringen av helsehjelpen. Reformen har som hensikt å sikre pasienter koordinerte tjenester ved å bygge relasjoner mellom de ulike aktørene i helsevesenet. I den forbindelse gis kommunene en større rolle og mer ansvar for sine innbyggere. Denne studien tar for seg samhandlingen mellom helsepersonell i sykehus og sykehjem i forbindelse med sykehusinnleggelse av skrøpelige eldre pasienter. Studien har et kvalitetsfokus. Hensikt: Hensikten med studien er å belyse hvilke faktorer helsepersonell opplever at bestemmer kvaliteten på sykehusinnleggelse av eldre pasienter fra sykehjem. Målet er å finne ut hva som kan føre til at innleggelsesprosessen blir av best mulig kvalitet både, for helsepersonell på sykehus og på sykehjem, i deres arbeid med den eldre pasienten. Studien bygger på følgende problemstilling: Hvilke faktorer erfarer helsepersonell som avgjørende for kvaliteten på sykehusinnleggelse av skrøpelige eldre? Med utgangspunkt i denne problemstillingen søker jeg svar på tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan beskriver helsepersonell samhandlingen mellom sykehus og kommune i forbindelse med sykehusinnleggelse av skrøpelige eldre? 2. Hvordan beskriver helsepersonell informasjonsoverføring i forbindelse med sykehusinnleggelse av skrøpelige eldre? 3. Hvordan beskriver helsepersonell risikofaktorer ved sykehusinnleggelse av skrøpelige eldre? Forskningsdesign: Studien har et eksplorerende design og er en flercase-studie. Det er anvendt en kvalitativ metode i form av individuelle intervjuer for å belyse problemstillingen. Informantene har vært 20 helsepersonell med varierende profesjonsutdanninger ansatt i sykehus og i sykehjem. Inklusjonskriteriet har vært at informantene jobber med, og har erfaring med, sykehusinnleggelse av skrøpelige eldre pasienter. Funn: Studien avdekker at samhandling mellom helsepersonell på tvers av sykehus og sykehjem har betydning for kvaliteten på sykehusinnleggelsen. Informasjonsoverføringen spiller en sentral rolle i samhandlingen, og samtlige informanter er opptatt av at informasjonen som utveksles må være helhetlig, korrekt og oppdatert for å kunne ivareta den eldre pasienten på en god måte. Det er utarbeidet rutiner for informasjonsutveksling til sykehuset og disse er mer eller mindre implementert i sykehjemmene. Studien viser at helsepersonalet i sykehjem har lite kontakt og samarbeid med sykehuset utover informasjonsoverføringen. Det kommer også fram i studien at faktorer som travelhet, personalmangel og kompetansemangel påvirker ivaretakelsen av pasienten i negativ forstand, og disse faktorene kan resultere i tap av oversikt og kontroll, noe som videre går utover pasientsikkerheten. Konklusjon: Studien viser at samhandlingen mellom helsepersonell på tvers av sykehus og sykehjem har betydning for kvaliteten i overføringen ved en sykehusinnleggelse fra sykehjem. Ved mangelfull informasjonsoverføring i form av for eksempel korrekte medisinske opplysninger kan man risikere at det skjer feil og misforståelser, som kan gi konsekvenser i form av feil eller forsinket behandling, eller i verste fall pasientskade og død. Også arbeidshverdagens utfordringer, som for eksempel travelhet og personalmangel, påvirker i mange tilfeller pasientsikkerheten som videre går ut over kvaliteten i overføringen til sykehuset.