Hvilke elementer påvirker beslutningsgrunnlaget til beredskapsledere i Statoil, og hvilken betydning kan disse elementene ha for beslutninger og læring

Abstract

Vi har i studien besvart problemstillingen:

”Hvilke elementer påvirker beslutningsgrunnlaget til beredskapsledere i Statoil, og hvilken betydning kan disse elementene ha for beslutninger og læring”

Hovedmomentet bak problemstillingen er å se nærmere på hvilke elementer som påvirker beslutningsgrunnlaget til plattformsjefer i Statoil. Vi vil nå gi et kort sammendrag av hva vi har gjort, hvilke hovedfunn vi har identifisert og hva vi har konkludert med. Teorien i studien er om beslutningstaking, situasjonsvurdering, situasjonsbevissthet, intuitiv -og analytisk beslutningstaking. Vi har også tatt med teori som omhandler læring og læringsprinsipper for å svare på problemstillingen. Vi har gjennomført en omfattende litteraturstudie for å innhente relevant teori som kobler beslutningstaking med proaktiv beredskapsmetode. Vi har brukt en kvalitativ tilnærming og har gjennomført en singel casestudie med 20 analyseobjekter, som er de ulike plattformsjefene. Datainnsamlingen er innhentet gjennom deltakende observasjon og intervju. Observasjoner fra samtreningsøvelser er inkludert i studien i de ulike delkapitlene i drøftingen.

Et av hovedfunnene i er at plattformsjefene i Statoil praktiserer ulikt i prosessen for å gjøre den første situasjonsvurderingen av en beredskapshendelse. Her har vi identifisert divergens mellom hva plattformsjefene sier de gjør og hva de faktisk gjør når de er inne i sentralt kontrollrom. Et annet hovedfunn er at det blir sett på som en utfordring at nye plattformsjefer tidvis slipper til for tidlig i rollen som plattformsjef. Vi snakker om erfaring og installasjonsspesifikk kompetanse om installasjonen og systemene ombord. God systemforståelse er viktig for etablering av situasjonsbevissthet. Det er også her en forskjell mellom hva som blir sagt og hva som blir gjort når det gjelder ulykkespotensialevurderingen. Erfaring og trening gir her raskere etablering av situasjonsbevissthet og overskuddskapasitet til kritisk tenkning. Vi har sett at ikke alle plattformsjefene i Statoil ser verdien av etablering av felles mentale modeller, og det varierer hvordan felles mentale modeller anvendes i praksis. Vi mener strukturen under gjennomføring av 1. møte kan bli bedre. Plattformsjefene må få til et større engasjement i sine beredskapsteam for å få flere innspill til de mentale modellene som blir etablert. Innen intuitiv og analytisk beslutningstaking har vi identifisert at plattformsjefene i Statoil tror de bruker analytiske modeller mer enn de faktisk gjør. Vi mener at erfaringer er med å bidra til raskere trekkgjenkjennelse av elementer i en beredskapshendelse med en intuitiv tilnærming. Vi har sett at det i stor grad er opp til den enkelte plattformsjef å påvirke hvordan læring på ulike nivåer forekommer og prioriteres. Vi ser at formalisering av læring for videre erfaringsoverføring varierer fra plattformsjef til plattformsjef. Flere informanter sier at de burde hatt mer trening og flere øvelser. Vi har identifisert at Statoil har et utviklingspotensiale når det gjelder verktøy for erfaringsoverføring og kunnskapsdeling mellom ulike offshoreinstallasjoner. Viktig læring og erfaringer kan i dag stoppe opp på den enkelte offshoreinstallasjon. Studien viser at elementene vi har undersøkt i vår egenutviklede modell har innvirkning på beslutningsgrunnlaget til plattformsjefer i Statoil. I hvilken grad vil variere ut fra erfaring og kunnskap. Erfaring muliggjør raskere beslutningsprosesser basert på trekkgjenkjennelse.