Kjernekraft fra thorium - en løsning på klimautfordringene?

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven er den voksende energi- og klimakrisen i verden. Basert på en stor optimisme rundt de potensielle muligheter kjernekraft basert på thorium har for å løse fremtidens energi- og klimakrise, undersøkes det hva som er årsaken til at det ikke er en større debatt om energi basert på thorium i Norge. Det blir benyttet en eksplorativ abduktiv forskningsstrategi som benytter etablert teori og metode innen diskursanalyse for å undersøke problemstillingen. Analysen klassifiserer de sentrale diskursene i debatten om energi fra thorium med utgangspunkt i de diskursive elementene de består av. Diskursene bli vurdert for innhold, innflytelse og koalisjonsdannelser for så å vurderes opp mot etablerte miljødiskurser. Hensikten med analyser er å avdekke hva som ligger bak den en tilsynelatende fraværende debatt om energi fra thorium. Analysen begynner med et historisk blikk, for så å kronologisk følge utviklingen av debatten frem til nåtid. Den etablerer eksistensen av en historisk bred folkebevegelse mot atomkraft i Norge ledet av miljøbevegelsen som stammer tilbake til begynnelsen av 1970 tallet. Denne motstanden har hatt diskursivt hegemoni helt frem til 2006 når professor Egil Lillestøl introduserte nasjonen for mulighetene ved thorium. Det oppstod en voldsom optimisme for den nye kjernekraften som skulle løse verdens energi- og klimaproblemer samtidig som den varslet et nytt energieventyr for Norge. Det ble nedsatt et Thoriumutvalg som skulle vurdere mulighetene for norsk Thorium. Miljøbevegelsen sammen med politiske støttespillere samlet en ny allianse mot den nye atomkraften. Denne nye alliansen var ikke like sterk som den første alliansen fra 1970-tallet, men den var sterk nok til å sikre politisk makt. Thoriumutvalgets konklusjoner satte en demper på den voldsomme optimismen, det var både tekniske utfordringer ved reaktordesign og manglende økonomi i norsk thorium. Fukushimaulykken som inntraff den 11. mars 2011 i Japan tok vinden ut av en gryende kjernekraftrenessanse i verden. I Norge tok miljøbevegelsen ulykken som en bekreftelse på sitt synspunkt og sammen med sine politiske allierte fikk de satt en effektiv stopper for energi fra thorium. Når Solberg-regjeringen tok over i 2013 ble det i regjeringsplattformen nedfelt en intensjon om å opprette et forskningssenter på thorium. Fokuset var nå på at hvis thorium skulle kunne oppnå sitt potensiale, ville det kreve forskning og utvikling, noe som igjen kunne lede til næringsmuligheter for Norge i fremtiden. Forslaget ble nedstemt i Stortinget. Miljøbevegelsen og de politiske allierte hadde beholdt sitt diskursive hegemoni, og debatten ble effektivt lagt død. På tross av motstanden er det en voksende kjernekraftrenessanse. Spesielt unge mennesker anser kjernekraft som nødvendig for å bekjempe klimaendringene.