| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har vurdert tilsynsstrategier innen petroleumssektoren i Norge og USA, og forsøkt å finne svar på hvorvidt valg av tilsynsstrategi kan gi ulik ivaretakelse av sikkerheten offshore i de respektive land. Det ble gjennomført en dokumentanalyse for å forstå forskjeller i tilsynspraksis i Norge og USA. For å kunne si noe som konsekvenser for sikkerheten ble det tegnet et skille mellom konsekvenser for teknisk sikkerhet, sikkerhet knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet knyttet til ytre miljø.
Analysen avdekket at det er store forskjeller i måten tilsynsmyndighetene i Norge og USA fører tilsyn med virksomhetene innen petroleumssektoren. Reguleringsteorien skiller mellom et kommando og kontroll regime som er best egnet til å beskrive tilsynspraksis i USA, og et selvregulerende regime som er best egnet til å beskrive tilsynspraksis i Norge. En kommando og kontroll tilnærming tvinger industrien til å etterleve regelverket, mens en selvregulerende strategi er basert på partnerskap mellom aktørene, hvor etablering av systemer for internkontroll utgjør en sentral del av tilsynspraksisen. En funksjonsbasert, risiko - og prestasjons basert tilnærming som i Norge med bruk av rettslige standarder, industristandarder, normer og”beste praksis” bidrar til fleksibilitet, innovasjon og mulighet for læring i industrien, og fremmer evnen til å holde tritt med teknologisk utvikling. Mens en kommando og kontroll tilnærming kan stå i veien for improvisasjon, læring, samarbeid og evnen til å ta i bruk ny teknologi.
Både operatører og tilsynsmyndigheter er avhengig av informasjon fra leverandørene.
Reguleringsstrategien i det norske regimet gjør det lettere for store og få aktører, å oppnå mye makt. Analysen viste at innen det norske regimet kan makt bidra til at leverandører er mer tilbøyelig til å holde tilbake informasjon. Det kan stå i veien for evnen til å korrigere feil og mangler, og det kan bidra til å svekke sikkerheten.
Analysen avdekket at en i en tilsynspraksis basert på en kommando og kontroll tilnærming som i USA, fører detaljert kontroll med etterlevelse av regelverket, men er dårligere til å fokusere på samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Mennesker, teknologi og organisasjon kan komme til å interagere på uventede måter. Tilsynsmyndighetene i Norge synes å være mer bevisst på dette samspillet blant annet fordi reguleringsformen åpner opp for men mer holistisk evaluering av sikkerheten.
Tilsynsmyndighetene skal føre kontroll med at regelverket etterleves. I USA blir denne kontrollen utført ved bruk av sjekklisteinspeksjoner. I Norge er det i stor grad opp til virksomhetene selv å sørge for at regelverket etterleves, blant annet gjennom systemer for internkontroll. Avvik fra regelverket kan utgjøre latente forhold i en organisasjonen, som ofte vil forplante seg i systemene over tid og foregå i det skjulte. I kombinasjon med farefylt teknologi hvor komponenter er komplekse og tett koplet, kan det øke risikoen for ulykker.
Etterlevelse synes å være vanskeligere å oppnå når reglene er preskriptive og detaljerte, fordi handlingsrommet innsnevres og mangel på fleksibilitet gjør at regler oftere brytes. Samtidig viser analysen at en kommando og kontroll tilnærming på den annen side kan bidra til å øke graden av etterlevelse, ettersom virksomhetene blir mer bevisst på å følge regelverket i fordi de frykter for sanksjoner.
Analysen viser at offshore ansatte kan bli mer motivert til å etterleve regelverket dersom de involveres i regelverksutformingen. Den institusjonelle konteksten innen det norske regimet, åpner i stor grad opp medvirkning i regelverksutformingen, gjennom ulike fora for samarbeid, som Regelverksforum og Sikkerhetsforum. I USA er den institusjonelle konteksten preget av lav grad av arbeidstakermedvirkning; det eksisterer nesten ikke fagforeninger og det er lav grad av samarbeid og tillit mellom partene. Dette har også påvirket arbeidsmiljølovgivningen i USA, hvor arbeidstakernes vern i helse – og arbeidsmiljøspørsmål har vært nedprioritert. | nb_NO |
