Norske redningsmannskapers skredrisikovurdering og -håndtering ved skred-over-veg-aksjoner

Abstract

Redningstjenesten i Norge gjennomfører årlig flere redningsaksjoner etter at snøskred har rammet vegnettet, og det ser ut til at aksjonshyppigheten er økende. Skred-over-veg er en sikkerhetsmessig utfordring for redningssamvirket, og tidligere undersøkelser har gitt grunnlag for undring over redningsmannskapenes eksponering for skredfare, og hvorvidt risikonivået er et resultat av skredrisikovurdering og – håndtering. Redningstjenestens mål om rask og livreddende innsats må balanseres med mannskapenes sikkerhet, og evnen til å ivareta begge disse aspektene utgjør redningstjenestens pålitelighet. For å belyse denne problemstillingen, ble alle 58 skred-over-veg-aksjoner i perioden 2010-2015 undersøkt, og 45 av de 58 aksjonene ble grundigere analysert ved hjelp av organisatoriske risikoindikatorer. Foruten å beskrive karakteristiske trekk ved aksjonene, ble analyseresultatet uttrykt i form av eksponeringsgrad og antall avvik fra en norm for skredrisikovurdering. De risikopåvirkende forholdene som ble identifisert i analysen inngikk deretter, sammen med andre variabler, i et Bayesiansk Nettverk (BN). Målet for modelleringen var å identifisere faktorer som har betydning for gjennomføringen av en effektiv og trygg redningsaksjon - både hvordan aksjonene påvirkes og de ulike faktorenes påvirkningsgrad.

Resultatene bekrefter at norske redningsmannskaper har en betydelig utfordring med å håndtere skred-over-veg-hendelser, og at det er en tilsynelatende ubalanse mellom forsøk på å redde mennesker fra død eller alvorlig skade, og det å unngå fare for ulykker under redningsaksjonen. I 8 av 10 tilfeller var det ingen skredtatte. Likevel var responsen, i nær halvparten av aksjonene, umiddelbar utrykning og innsats i skredutsatte områder. I 3 av 4 aksjoner var mannskapene mer eller mindre eksponert i potensielle utløpsområder for skred, når skred var påregnelig. Analysen av redningsaksjoner viste mange avvik i varslingsfasen, og ved mannskapenes skredrisikovurdering under utrykning og opphold på skadestedet. Kvalitativ og kvantitativ modellering viste at særlig aksjonsledelse i varslingsfasen, fagledelse og kontinuerlig skredrisikovurdering er de risikopåvirkende faktorene som er mest kritiske å kontrollere for å nå et mål om effektiv og trygg redningsinnsats. BN viste seg godt egnet til modellering av redningstjenestens pålitelighet og risikovurderinger, med basis i historiske data og ekspertvurderinger. Det er mulig å se for seg BN som beslutningsstøtte også i pågående redningsaksjoner, og da særlig i kombinasjon med geografiske informasjonssystemer.