Områdeberedskap på norsk sokkel - også for flyttbare innretninger?

Abstract

Denne oppgaven er gjennomført som avsluttende del på mastergradsstudium i risikostyring og sikkerhetsledelse ved Universitetet i Stavanger. Veileder for oppgaven har vært førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Universitetet i Stavanger. Bakgrunnen for oppgaven er Petroleumstilsynet som viser til en signifikant økning i storulykkespotensiale for flyttbare innretninger (Petroleumstilsynet, 2012). I 2000 ferdigstilte Norsk olje og gass sine retningslinjer for etablering av områdeberedskap på norsk sokkel (Norsk olje og gass, 2012). Formålet med retningslinjene er å uttrykke en norm for beredskap ved bruk av primært marine og luftbårne ressurser. I dag finnes det 4 ulike samarbeidsavtaler for områdeberedskap (Sørfeltene, Troll/Oseberg, Tampen og Halten Nordland) Oppgaven tar utgangspunkt i om alt er lagt til rette for å maksimere potensiale i områdeberedskapen? Det kan se ut som at flyttbare innretninger og områdeberedskap har noen utfordringer for å realisere det fulle potensialet. Dette leder frem til problemstillingen: Hvordan blir flyttbare innretninger integrert i områdeberedskap? Problemstillingen blir etterfulgt av tre forskningsspørsmål. Teorien lagt til grunn i oppgaven er mellom andre Quarantelli (2006) som skiller begrepene "disasters" fra "catastrophy". Videre om hva som legges til grunn for god beredskapsplanlegging og ledelse. Teoriene til Weick, Sutcliffe og Obstfeld (1999) om høypålitelighetsorganisasjoner (HRO) viser hvordan en kan oppnå og identifisere pålitelighet i en organisasjon. Forskningsprosjektet er gjennomført som et kvalitativt studie. Metoder for datainnsamling har vært intervju, dokumentanalyse og deltagende observasjon. Et av hovedfunnene fra oppgaven er at områdeberedskap ikke er bygget opp for å ivareta flyttbare innretninger. Det kreves at den enkelte flyttbare innretningen skal tilpasse seg den eksisterende beredskapen. Videre kan ikke forholdene beskrives som å ligge til rette for en smidig inngang til områdeberedskap. Løsningen kan være et større fokus på brodokumenter. Dette for å oppnå en bedre erfaringsoverføring og læring. I de tilfeller der den flyttbare innretningen står alene innenfor områdeberedskap, må områdeberedskap i større grad involveres i planleggingsprosesser for beredskapssamarbeidet. Andre funn er at områdeberedskap ikke påvirker håndteringen av en hendelse på en flyttbar innretning. Derimot vil områdeberedskap har stor betydning for håndteringen av konsekvensene, uavhengig av hvilken definerte fare- og ulykkessituasjon som legges til grunn. Videre at den flyttbare innretningen må gis muligheten til å stille gjensidige krav for å inngå i samarbeidet om beredskapen. Den bør få like vilkår til å utnytte potensiale i områdeberedskap. Først og fremst bør den flyttbare innretningen få ta del i et felles styring- og loggføringssystem, slik som faste innretninger har. Dette vil forbedre den horisontale koordineringen og den vertikale informasjonen. Det bør også stilles større krav til læring av feil etter øvelser og samtrening. Brodokumentet må bli et levende dokument på like linje som innretningens egen beredskapsplan. I studien blir det konkludert med at utfordringen er når storulykken inntreffer. Det kan synes som at der en storulykke på en fast innretning vil være en alvorlig krise, vil tilsvarende storulykke være en katastrofe på en flyttbar innretning. Dette som en følge av mangelfull integrering av flyttbare innretninger i områdeberedskap.