| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn
Denne studien er gjennomført for å undersøke hva som må til for at risikostyringen i organisasjoner knyttet til krisehåndtering skal lykkes. Da kriser oppstår sjeldent og ofte kommer overraskende, er trening sentralt og avgjørende for å opparbeide erfaring. Studien har derfor undersøkt hva som må til for at personell skal lykkes i en krisesituasjon som de kun kjenner fra trening. Fokuset i studien har vært å konstruere en krisesituasjon, gjennom ”simulert trening”, som krevde at deltagerne må benytte seg av Naturalistic Decision Making (NDM) og intuitive beslutninger. For best mulig å dokumentere hva som skjedde under øvelsen, ble det utprøvd en helt ny forskningsmetode. Metoden gikk ut på å filme deltagerne under en øvelse på en krisesituasjon for deretter å gjennomføre et intervju med utgangspunkt i deltagernes beslutninger som var dokumentert i filmen. Hensikten med denne fremgangsmåten, var å få en innsikt i beslutningsprosessene som foregikk under øvelsen på en krisesituasjon.
Problemstilling
For å finne ut hva som kjennetegner beslutningsprosesser i en krisesituasjon, ble følgende problemstilling og forskningsspørsmål utgangspunktet for studien:
Hva kjennetegner NDM under simulert trening på krisesituasjoner med lag bestående av noviser?
For å besvare problemstillingen ble det utarbeidet fire forskningsspørsmål:
a) Hvordan lykkes de ulike lagene bestående av noviser med å håndtere krisesituasjonen under den simulerte treningen?
b) Hvilke faktorer er sentrale i novisenes utførelse av den simulerte treningen på krisesituasjoner?
c) Hvordan forholder lagene med noviser seg til de sentrale faktorene under den simulert treningen på krisesituasjoner?
d) Hvilken sammenheng er det mellom hvorvidt laget med noviser lykkes med håndteringen av krisesituasjonen og de faktorene novisene forholder seg til under den simulert treningen?
Teori
Teorien tar utgangspunkt i kriser som oppstår uventet og som må avsluttes tilsvarende raskt, for eksempel knivstikking på offentlig sted. På grunn av miljøet som oppstår under denne type kriser, vil teori knyttet til NDM bli vektlagt. Forskning knyttet til NDM teori har vist at beslutninger tatt under tidspress, manglende informasjon og usikkerhet, kan være hurtige og presise dersom beslutningene er basert på ”god intuisjon”. Det ble også sett nærmere på det faktum at håndtering av krisesituasjoner ofte involverer lag eller team. Flere personer innebærer også et behov for samarbeid og kommunikasjon, ledelse og ”sense making”. Stress er en forventet og naturlig reaksjon under håndtering av denne type kriser. Det ble derfor sett nærmer på hvordan beslutningstakere kan håndtere denne faktoren i en krisesituasjon. Grunnlaget for studien var å fremkalle intuitive beslutninger gjennom ”simulated training” på en krisesituasjon. For på best mulig måte å sikre at en/man lyktes med å simulere en krisesituasjon, ble det derfor undersøkt hva som skal til for å få styrke den simulerte treningen. Utgangspunktet for studien var uerfarne deltagere, noviser, som skulle ta beslutninger i krisesituasjoner på taktisk nivå i politiet, det vil si de som stod i situasjonen og befant seg i fremste linje.
Metode
Saadi Lahlou fra London School of Economics (LSE) har utviklet forskningsmetoden Subjective Evidence-based Ethnography (SEBE). SEBE baserer seg på en kvalitativ metode hvor det som det skal forskes på blir filmet fra deltagernes perspektiv gjennom ”body-worn cameras”. Forskeren samler så inn filmene som igjen blir brukt som utgangspunkt for et påfølgende intervju. Under intervjuet får deltagerne se sin egen film og har denne som intervjugrunnlag under samtalen. Hensikten er å belyse både synlig og skjult adferd, for å avdekke bakgrunnen for deltagernes beslutninger og å få innsikt i faktorene som de vektla underveis i den simulerte treningen. Målet med metoden er å dokumentere virkelighetsnær beslutningstaking mens den skjer.
Funn
Forskningsspørsmål a)
Hvordan lykkes de ulike lagene bestående av noviser med å håndtere krisesituasjonen under den simulerte treningen?
Det viste seg at lagene fordelte seg i tre sjikt som kan beskrives om et toppsjikt, et midtsjikt og et nedresjikt.
Forskningsspørsmål b)
Hvilke faktorer er sentrale i novisenes utførelse av den simulerte treningen på krisesituasjoner?
Det ble kartlagt seks faktorer som alle lagene forholdt seg til. Disse var: planlegging, kommunikasjon, ledelse, prioriteringer, sikkerhet og stress.
Forskningsspørsmål c)
Hvordan forholder lagene med noviser seg til de sentrale faktorene under den simulert treningen på krisesituasjoner?
De beste langene forholdt seg til de seks faktorene på en mer hensiktsmessig måte enn de andre lagene. Planleggingen var grundigere og de utnyttet tiden bedre. Kommunikasjonen var mer effektiv gjennom at lagsmedlemmene var mer ”vi-orientert”. Lederen var mer demokratiske og involverte hele laget i beslutningsprosessen. Lagene hadde en tydeligere prioritering gjennom hele øvelsen. Sikkerheten ble bedre ivaretatt fordi lagene hadde en mer fleksibel tolkning av taktikken. Stressmestringen var noe bedre og de hadde lavere stressnivå etter at gjerningspersonen var tatt hånd om.
Forskningsspørsmål d)
Hvilken sammenheng er det mellom hvorvidt laget med noviser lykkes med håndteringen av krisesituasjonen og de faktorene novisene forholder seg til under den simulert treningen?
Ved å sammenligne prestasjonen til lagene og hvordan lagene forholdt seg til disse seks faktorene, viste det seg at lagene i øvresjikt forholdt seg til disse faktorene på enn annen måte enn de andre lagene. Det mest fremtredenen var at lagene i øvresjikt hadde tydeligere mental modell som ble formet gjennom en bedre planlegging. Den mentale modellen ga laget føringer for hvordan de skulle forholde seg til de fem andre faktorene.
Konklusjon
Det som kjennetegner NDM er at novisene under den simulerte treningen på en krisesituasjon var tydelige på å lage en felles mental modell under planleggingen som dekket både tekniske og sosiale faktorer. Den felles mentale modellen var med på å gi novisene felles ”cues” som skapte grunnlag for gjenkjennelse og dermed mulighet for å ta intuitive beslutninger som var presise og hurtige til tross for høyt stressnivå i krisesituasjonen. | nb_NO |
