Brann- og redningsvesenet – fra institusjonalisert og konservativt til nysgjerrig og lærende?

Abstract

Beredskapsorganisasjoner har behov for erfaringslæring for systematisk å reflektere over erfaringer knyttet til samfunnssikkerhetsområdet. Erfaringslæring handler om evnen beredskapsorganisasjoner har til systematisk å reflektere over erfaringer slik at kunnskapen øker kompetansen og danner grunnlaget for endring. Det er imidlertid ikke nok hendelser i Norge til at alle brann- og redningsvesen kan opparbeide seg erfaring gjennom direkte håndtering av ulike hendelser. Derfor er det helt nødvendig for det enkelte brann- og redningsvesen å lære av andres erfaringer. Studien tar for seg om slik erfaringslæring finner sted i brann- og redningsvesenet gjennom DSBs evalueringsrapporter etter de ulike hendelsene og hvordan slik læring eventuelt foregår. Det er avdekket i tidligere forskning at brann- og redningsvesenet har et stort ønske om å evalueres av andre og å lære av andres erfaringer, også gjennom evalueringsrapporter. Studien viser at ledelsen i brann- og redningsvesenet i liten grad leser disse rapportene fra hendelser der de ikke har vært involvert. Med involvert menes enten som direkte eier av hendelseshåndteringen eller som en ressurs som tilkalles som støtte til håndteringen. Dette skyldes i vesentlig grad at rapporter etter hendelser ikke fanger oppmerksomhet på den måten som DSB ønsker å formidle gjennom å evaluere håndtering av en hendelse med det formål å finne læringspunkter av betydning for landets brann- og redningsvesen slik at intensjonen om et kunnskapsdrevet brann- og redningsvesen kunne vært styrket. Studien indikerer at brann- og redningsvesenet har en svak kultur for å lære av andres erfaringer, gjennom rapporter, selv om det er et uttalt ønske om det slik tidligere forskning påpeker. Det er også en gjennomgående faktor at selv om man ser muligheten for at en tilsvarende hendelse kan skje i egen kommune med tilhørende konsekvenser, lar man allikevel usikkerheten råde på en slik måte at man velger å se bort fra de erfaringer som andre allerede har gjort. Det man synes å se er at de som fokuserer på læring i evalueringsrapportene oppdager at det finnes elementer som man kan trekke lærdom av og over til eget brann- og redningsvesen. Det synes som helt klart at dette klarer man først i det øyeblikket man innser behovet for å lære, prioriterer arbeidet og at man fjerner seg fra debatten om skjulte agendaer. De som har læring som fokus lærer, om enn ikke så effektivt som man kunne ønske (mangel på system), mens de som fokuserer på andre ting enn læring i evalueringsrapportene synes dessverre å gå glipp av verdifull erfaring de kunne hatt bruk for, ikke hvis, men når en større hendelse inntreffer.