Styring av sikkerhetskultur. Case studie ved Kårstø

Abstract

Sikkerhetskultur har vært i vinden siden Tsjernobyl ulykken, og Petroleumstilsynet peker på sikkerhetskultur som en viktig del av godt HMS arbeid og som en faktor bak hendelser på norsk sokkel. I denne studien blir en avgrenset del av organisasjonen på Kårstø gassprosesseringsanlegg studert i dybden for å se hvordan sikkerhetskulturen forsøkes styrt for å få så få ulykker som mulig. Verktøyene «Compliance & Leadership», «Rapportering av uønskede hendelser» og «Livreddende sikkerhetsregler» blir gjennomgått og satt opp mot teori om organisasjonskultur, sikkerhetskultur, sikkerhetsklima og teori om makt og tillit. Problemstillingen som undersøkes gjennom avhandlingen er «Hvordan er Statoils verktøy for styring av sikkerhetskultur forankret i teori om organisasjonskultur og sikkerhetskultur? Hvor refleksivt forhold har Statoil til hvor og hvordan verktøyene er forankret i teorien, og hvordan oppleves bruken av disse hos underleverandøren av vedlikehold og modifikasjonstjenester?» Gjennom elleve intervju kommer det frem hvordan verktøyene brukes, hvordan de som bruker dem forstår den teoretiske forankringen av verktøyene og hvilken verdi brukerne får av verktøyene i sitt daglige virke på Kårstø. Studien viser at verktøyene er godt forankret i teori som sikkerhetskultur, men at det også finnes mangler i forankringen. Brukere har en god forståelse for målet med bruken av verktøyene, men hull i den teoretiske forståelsen for bakgrunnen i verktøyene fører til brukerne ikke oppnår effekt av verktøyene. Etter hvert som verktøyene utvikles er det fare for at de driver bort fra de teoretiske røttene. Operatører opplever å få innskrenket handlingsrom for å gjennomføre sine oppgaver og mangler tillit til hvordan og hvorfor verktøyene brukes av Statoil. Statoils HMS-ledere på sin side mener sikkerhetskulturen styres i rett retning, men opplever et stort press for å behandle saker som går på bekostning av læring.