Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJahre Mustaparta, Aina
dc.date.accessioned2016-06-23T08:51:22Z
dc.date.available2016-06-23T08:51:22Z
dc.date.issued2016-01
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2393783
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetynb_NO
dc.description.abstractI Stortingsmelding nr. 29 (2011- 2012) ble samvirkeprinsippet introdusert som et fjerde grunnprinsipp for organiseringen av beredskapsarbeidet i Norge: ”(…) det stilles krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering” (St. Meld. nr. 29, 2011- 2012 s. 39). Bakgrunnen for å innføre samvirkeprinsippet for alt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i Norge er erfaringer fra reelle hendelser. Hvor det særlig har blitt vektlagt læringserfaringene fra vår nasjonale tragedie som utspant seg 22. juli 2011. Videre markeres intensjonen bak grunnregelen: “Prinsippet om samvirke må reflekteres i de ulike virksomheters planverk, herunder rutiner og prosedyrer som ivaretar dette. I tillegg må virksomhetene vektlegge samvirkeøvelser med relevante aktører” (St. Meld. nr. 29, 2011- 2012 s. 39 og s. 40). Håndteringen av kriser gir et vellykket resultat hvis samvirke og samarbeid er på plass både før, under og etter en krise. Samvirkeprinsippet skal være gjennomgående for alle beredskapsnivå i Norge. Det handler derfor om å utnytte de samlede ressurser tverrfaglig, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå i samfunnet (St. Meld. nr. 29, 2011-2012). Denne studien handler om hvordan samvirke mellom industrivernet, brannvesenet og Sivilforsvaret er organisert med hensyn på proaktive beredskapstiltak innen det lokale beredskapsarbeidet. Hvilken betydning har samvirke mellom disse partene for den lokale krisehåndteringen, sett at det inntreffer en ulykke i en industrivirksomhet? Hensikten er å finne ut hvordan planleggingen og organiseringen i samvirke foregår mellom de tre nevnte beredskapsaktørene, samt hvordan samvirke fungerer i en praktisk sammenheng. I tillegg har jeg valgt noen målsetninger som innebærer å se på videreutvikling av industrivernet, både som en intern og ekstern samvirkeressurs i lokalsamfunnet. Problemstilling for forskningsstudien er dermed følgende: Hvilke begrensninger og muligheter finnes i samvirke mellom industrivernet, brannvesenet og Sivilforsvaret innen det lokale beredskapsarbeidet? Forskningsundersøkelsen min er basert på en kvalitativ metode som en tilnærming for å utforske tema, og forsøke å gi svar på problemstillingen. Undersøkelsen tar utgangspunkt i komparative casestudier hvor det er studert fire forskjellige etablerte samarbeidsformer mellom industrivernet, brannvesenet og Sivilforsvaret. Videre er det utført syv semistrukturerte dybdeintervjuer blant nøkkelinformanter innenfor hver av de enkelte samarbeidsformene. I tillegg er det et åttende intervju, foretatt ved hjelp av en skriftlig intervjuundersøkelse der åtte industrivernledere deltok. Hovedfunn fra forskningsundersøkelsen oppsummeres nedenfor. Forskningen min viser at industrivernet, brannvesenet og Sivilforsvaret kan styrke kvaliteten på sine sikkerhetsbarrierer gjennom å samvirke, jamfør Reason (1997) ulykkes- og barriereteori. Samarbeidsformene som er studert viser at det lokale proaktive beredskapsarbeidet fører til tverrfaglig læring i form av felles utnyttelse av ressurser og fagkunnskap mellom aktørene. Ved en kommunikativ (Habermas 1981, Aven et. al. 2004) og samarbeidende rasjonell planleggingsprosess (Innes og Boothes, 2010) utvikles relasjoner og trygghetsfølelse som bygger teamfølelse (Levin og Rolfsen, 2004) blant de gitte beredskapsaktørene. Formelle avtaleinngåelser mellom industrivernet og brannvesenet videreutvikles til både uformelle og formelle samvirkeaktiviteter. Noen eksempler er felles beredskapsopplæring, felles planlagte beredskapsøvelser, samt felles kurs og uformelle arenaer for teamaktiviteter. Samvirkepartene er svært bevisste på hva de kan lære, og har lært av hverandre ved å samarbeide. Planleggingsarbeidet og de praktiske øvelsene gir kunnskapsdeling som fører til individuell og organisatorisk læring for aktørene i beredskapsarbeidet (Senge 1995, Marnburg 2001, Bandura 1986 m.fl.). Sett i et samfunnsperspektiv og Aven et al. (2004) modell for sikkerhetsstyring, fremkommer det forbedringsmuligheter i DSB virkemidler for å stimulere til samvirke. På den annen side synliggjøres forbedringstiltak i NSO tilsynsvirksomhet med tanke på konkretisering og organisering av samvirketiltak. Sistnevnte er vurdert i forhold til mulige svakheter som omhandler samvirke omtalt i forskrift om industrivern (2011) og i veiledning til forskrift om industrivern (2012), som er en del av NSO rammebetingelser for tilsyn med industrivernberedskapen (Aven et al. 2004). Oppsummert kan disse faktorene være begrensende for å øke samvirke mellom de studerte aktørene. Forannevnte må sees i sammenheng med et annet hovedfunn som indikerer at ikke alle beredskapsaktørene er seg bevisste sitt eget ansvar for å iverksette samvirketiltak, jamfør samvirkeprinsippet. Noe som kan synes begrensende for samvirke mellom partene. Et annet hovedfunn relatert til begrensinger i samvirke mellom de omtalte beredskapsaktørene er hovedsakelig tidsperpektivet , og den enkelte aktørs ressurser og bemanningsnivå. En annen faktor som synes begrensende er partenes økonomi og budsjettrammer, især med hensyn på de offentlige aktørers økonomiske spillerom. På den annen side er et av studiens funn at virksomhetenes solide økonomi, kombinert med støtte fra ledelsen til industriberedskapsarbeidet, bidrar til konstruktive samarbeidsløsninger der de kan nyttiggjøre hverandres beredskapsutstyr og fagkompetanse. Det kan synes som at ledelsen i industrivernpliktige virksomheter kan være en begrensende faktor for å få i gang samvirketiltak, med tanke på å prioritere utviklingstiltak for industrivernberedskapen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2015;;
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectsamvirkenb_NO
dc.subjectsamarbeidsformernb_NO
dc.subjectindustrivernnb_NO
dc.subjectberedskapssamarbeidnb_NO
dc.subjectbrannvesenetnb_NO
dc.subjectsivilforsvaretnb_NO
dc.subjectplanleggingnb_NO
dc.subjectreasonnb_NO
dc.subjectkunnskapnb_NO
dc.subjectsikkerhetsbarrierernb_NO
dc.subjectlæringsteorinb_NO
dc.titleIndustrivernet- Norges skjulte beredskapsaktør? - En studie om betydningen av samvirke mellom industrivernet og lokale beredskapsaktørernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.source.pagenumber120nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 3.0 Norge