Hvilke forberedelser må til for at et samvirke skal kunne etableres mellom organisasjoner når en storulykke inntreffer offshore

Abstract

Sammendrag Erfaringene fra petroleumsvirksomheten har tydelig demonstrert at det er risiko forbundet med virksomheten. Katastrofene da Alexander L. Kielland kantret og eksplosjonen og brannen på Piper Alpha viser hvilke dramatiske konsekvenser storulykker kan få. Hvordan operatør planlegger og organiserer for samvirke mellom mange aktører samt dimensjonerer og øver sin beredskapsorganisasjon danner forutsetningen for at organisasjonen skal kunne løse utfordringene som oppstår ved en storulykke. I oppgaven studeres det hvordan et operatørselskap som har fått konsesjon til å lete og utvinne olje og gass gjennomfører disse forberedelsene. Denne forberedelsesfasen kalles pre-emergency fasen.

Det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen. Det første ble besvart ved å identifisere hvordan samvirkeaktører gis mulighet til å gi innspill og medvirke i operatørenes pre-emergency fase. I det andre spørsmålet undersøkes det hvilke trenings- og øvingsaktiviteter som operatør må gjennomføre for å legge grunnlaget for samvirke i sitt beredskapssystem og i det tredje ble det undersøkt betydningen av å avklare hvordan aktørenes roller, ansvar, myndighet og relasjonsbygging påvirker samvirke mellom aktørene. Det ble foretatt intervju med aktuelle kandidater fra operatører og samvirkeaktører.

Studiens hovedfunn viser at det varierer mellom operatørene i hvor stor grad samvirkeaktører involveres i operatørenes pre-emergency fase. Selv om det er varians i graden av involvering ved utarbeidelse av planer er det lik tilnærming når det gjelder involvering av samvirkeaktørene ved testing av planverket gjennom treninger og øvelser. Det identifiseres at det kan legges mer vekt på å trene og øve på uventede hendelser. Studien viser at den offentlige redningstjenesten i svært liten grad er involvert i operatørenes planprosesser og i liten grad deltar i øvelser.

Studien konkluderer med at operatør bør benytte en systematisk tilnærming til involvering av sine samvirkeaktører i hele pre-emergency fasen. Det anbefales videre at operatør i større grad også involverer de offentlige nødetatene herunder HRS. Selv om det kommer frem at det øves mye på de mest krevende kjente scenarioene må det øves mer på scenarioer som ikke er forventede. Til slutt så anbefales det at det nettverket som etableres mellom samvirkeaktørene i pre-emergency fasen fortsetter å bli aktivt vedlikeholdt gjennom hyppige små øvelser og aktiviteter slik at aktørene opprettholder kunnskapen om hverandre.