Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorØstrem, Ole Garborg
dc.date.accessioned2016-09-29T07:40:55Z
dc.date.available2016-09-29T07:40:55Z
dc.date.issued2016-06-23
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2411638
dc.descriptionMaster's thesis in Structural engineeringnb_NO
dc.description.abstractI denne oppgåva er det testa ut ståande slanke veggelement armert med basaltfiber i yttersjiktet. Betongsjikta er forbundne med ein type sjiktforbinderar av glasfiber som hittil har vore i lite bruk i Noreg, men som i stor grad blir nytta i blant anna USA. Elementa er samanlikna med eit referanseelement med eit yttersjikt armert med ei K189 armeringsmatte og kor det er nytta vanlige PDM-sjiktforbinderar. Målet var å finne momentkapasiteten og dermed kor store vindlaster elementa kan ta opp før dei rissar samt kor stor grad av samvirke desse nye sjiktforbinderane gir. Forutan dei praktiske forsøka er det også laga MN-diagram med tilhøyrande berekningar for å finne den teoretiske makskapasiteten til elementa. Det er også blitt rekna på korleis momentet har fordelt seg gitt at elementet er utan aksialbelastning. I denne berekninga er det samanlikna kor store spenningar elementa fekk gitt at dei er utan samvirke og gitt at dei har fult samvirke. Til slutt er dei faktiske resultata samanlikna med dei teoretiske kapasitetane. Forsøka gav varierande resultat. Ettersom elementa av praktiske årsakar blei testa liggande medan dei i verkeleg bruk vil bli belasta ståande er det også vanskeleg avgjer kor sikre resultata er. Elementa var belasta med ei aksialkraft i innersjikta medan momentkrafta blei påført. Under forsøka blei det målt nedbøying og kor stor avstand det var mellom dei ytste rissa i yttersjiktet. Det er også tatt trykkprøvar av begge sjikta for alle elementa. Utifrå resultata ser det ut til at referanseelementet er det sterkaste, men at det eine fiberarmerte elementet også er sterkt nok til å bli nytta i verkelege bygg. Graden av samvirke ser ut til å vera nokså lik uavhengig av type sjiktforbindar så lenge isolasjonssjiktet er likt. Det var likevel vanskeleg å måle. Fiberarmert betong har lågare restkapasitet enn eit betongsjikt med ei armeringsmatte har. Det kan samstundes sjå ut til at fiberarmert betong har høgare strekkstyrke enn vanlig betong.nb_NO
dc.language.isonnonb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-IKM/2016;
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectmaterialteknologinb_NO
dc.subjectbyggkonstruksjonnb_NO
dc.subjectbetongnb_NO
dc.subjectsandwichelementnb_NO
dc.subjectfibernb_NO
dc.subjectsamvirkenb_NO
dc.subjectsjiktforbindernb_NO
dc.subjectkonstruksjoner og materialernb_NO
dc.titleSamvirke mellom yttersjikt og innersjikt i sandwichelement med ikkje-metalliske sjiktforbinderarnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Building technology: 530::Construction technology: 533nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-IKM / TN-IMBM) [1213]
    Master- og bacheloroppgaver i Konstruksjoner og materialer / Maskin, bygg og materialteknologi (maskinkonstruksjoner, byggkonstruksjoner og energiteknologi) / Masteroppgaver i Offshore teknologi: industriell teknologi og driftsledelse - Offshore technology: industrial Asset management / Masteroppgaver i Offshoreteknologi : offshore systemer (konstruksjonsteknikk og marin- og undervannsteknologi-subsea technology)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 3.0 Norge