Å tenke det utenkelige

Abstract

Bombingen av regjeringskvartalet 22. juli 2011 viste oss at vår evne til å forutse ekstreme og ubegripelige hendelser er sviktende. Til tross for at det fantes signaler som indikerte at et terrorangrep av slik karakter kunne inntreffe, klarte vi ikke å forutse hendelsen. I ettertid har det vært et stort fokus på å forhindre at liknende angrep skal finne sted i Norge i fremtiden. Men hvordan gjør man det? Hvilke utfordringer står man ovenfor i arbeidet mot dette? Er risikostyringens metoder og verktøy tilstrekkelige i jakten på det uventede og ”utenkelige”?

Disse spørsmålene lå til grunn da vi utformet vår problemstilling:

Hva er de største utfordringene ved risikostyring av securitytrusler i et langt tidsperspektiv, og hva kan fremsynstenkning bidra med i denne prosessen?

Formålet med avhandlingen har altså vært å se nærmere på hvilke utfordringer sikkerhetsmiljøet står ovenfor når securitytrusler skal vurderes og styres i et langt tidsperspektiv og hvorvidt fremsynstenkning kan bidra til denne prosessen. For å undersøke dette var det nødvendig å komme i kontakt med aktører som har kjennskap til det å styre securitytrusler i et langt tidsperspektiv, samt aktører som har kjennskap til fremsynstenkningens formål og metoder.

Dette ble gjort ved å benytte oss av casestudie med en kvalitativ tilnærming der det ble gjennomført 11 semi-strukturerte intervjuer med 14 informanter. Caset for avhandlingen har vært sikkerhetsplanleggingen av det fremtidige regjeringskvartalet der det nå planlegges for et regjeringskvartal med nødvendig sikkerhetsnivå i et 50 års perspektiv. Caset har gitt oss tilgang til aktører i sikkerhetsmiljøet som nå står overfor utfordringen med å sikre et bygg mot uønskede hendelser i lang tid fremover.

Funnene indikerer at hovedutfordringene ved risikostyring i et langsiktig perspektiv er endringer i trusselbildet, sorte svaner og tilhørende usikkerhet. I studiet fant vi at det i risikostyringen av det fremtidige regjeringskvartalet blir fokusert mye på historiske data og sannsynlige scenarier, mens sorte svane-hendelser og usikkerhet blir for lite vektlagt noe som gjør utfordringene vanskelig å håndtere. Dette står i tråd med de teoretiske bidragene som alle tar opp problematikken rundt det å planlegge for fremtiden og forutse overraskende fremtider med lav sannsynlighet og store konsekvenser.

Avhandlingen konkluderer med en anbefaling om at metoder fra fremsynstenkningen tas inn i risikostyringen av det nye regjeringskvartalet og i fremtidige prosjekter av lignende karakter. Dette forutsatt at man også legger til grunn Terje Avens forståelse av risiko slik at man klarer å gjøre avgrensninger i de fremsynsinspirerte mulighetsbeskrivelsene. Avhandlingen konkluderer videre med at det er viktig å tenke både/og når de to fagmiljøene fremsynstenkning og risikostyring skal kombineres, og ikke enten/eller.