Kommunereform i ytre Ryfylke

Abstract

Formålet med denne studien er å diskutere hvilken rolle utforming og organisering av beslutningsprosesser spiller for beslutningsutfall ved kommunale sammenslåingsprosesser, og forsøk på etablering av nye politiske fellesskap. Ut i fra dette har jeg identifisert følgende to problemstillinger ”hvordan kan vi karakterisere og fortolke beslutningsprosessen mellom Strand, Forsand og Hjelmeland frem mot kommunale vedtak om å avslutte utredningsprosessen om etablering av en ny kommune? ” og ”hvilken rolle spilte formingen av den lokale prosessen for beslutningen om å avslutte forsøket på å etablere en ny kommune? ”.

For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av et kvalitativ casestudie. Gjennom dybdeintervju med syv informanter og dokumentstudier av relevante dokumenter har jeg samlet informasjon om sammenslåingsprosessen som har foregått mellom de tre kommunene Strand, Forsand og Hjelmeland i ytre Ryfylke. Det empiriske grunnlaget ses i sammenheng med – og analyseres ut fire ulike beslutningsteoretiske perspektiv, henholdsvis: organisasjonen som rasjonell aktør, forhandlingsperspektivet, kommunikativ rasjonalitet og ”garbage can” modellen. Samt Cohen, March og Olsen (1972) sine fire organisasjonsstrømmer, beslutningsmuligheter, løsninger, deltakere og problemer.

Oppgaven viser at prosessen i ytre Ryfylke er forsøkt rasjonelt organisert, gjennom definerte målsetninger for prosessen, definerte deltakelsesrettigheter og problemområder. Prosessen karakteriseres tilsynelatende likevel av forhandlinger og tilfeldigheter som skyller inn over prosessen. I lys av forhandlingsperspektivet kan vi se at politiske saker bringes inn i beslutningsarenaen som kommunereformprosessen utgjør, og gjøres til sentrale omdreiningsmomenter i prosessen. Ser vi prosessen i lys av ”garbage can” modellen kan vi forklare koblingen av de ulike elementene ut fra tilfeldigheter, og slik sett ha blikk for at prosessen i stor grad preges av hvor og når koblingen av de ulike organisasjonsstrømmene skjer.

Hva gjelder organiseringens betydning ser vi at uformelle og institusjonelle trekk i offentlige organisasjoner kan medføre at rammene som legges omkring beslutningsprosedyrer i politiske institusjoner ikke bare vil kunne påvirke hvordan beslutningsprosessen forløper internt, men at utformingen og organiseringen av prosessen i seg selv vil kunne påvirke beslutningsprosedyrens legitimitet også utad.