Turnover og trivsel hos sykepleiere i psykiatri - å slutte eller å bli?

Abstract

Regjeringen ønsker å styrke psykiatrien i Norge, og for å ha nok kvalifisert personell til dette er behovet for sykepleiere innen psykiatri stort. Samtidig er det høy turnover blant denne yrkesgruppen. Formålet med denne studien har vært å identifisere karriereplanene til sykepleiere innen psykiatri, og å identifisere de organisatoriske og personlige faktorene som påvirker disse karriereplanene. Dette for å kunne si noe om hva som påvirker trivsel og turnover hos sykepleierne. Studien er blitt gjort med utgangspunkt i ulike teoretiske innfallsvinkler innen områdene karriere, psykososialt arbeidsmiljø, ledelse, motivasjon og forhold mellom jobb og hjem. Basert på dette ble følgende problemstilling utformet: Hvilke karriereplaner har sykepleiere ved psykiatrisk divisjon og hvordan påvirker ulike organisatoriske og personlige faktorer disse karriereplanene?

Problemstillingen er belyst gjennom en kvalitativ studie med semistrukturerte individuelle intervjuer. Studien er utformet som en case-studie av psykiatrisk divisjon, spesialavdeling for voksne, ved Stavanger Universitetssykehus. Gjennom studien har vi benyttet 10 informanter som alle var utdannet sykepleiere og arbeidet på psykiatrisk sengepost. Som forventet er det flere faktorer som spiller en rolle for turnover og trivsel hos sykepleierne. De informantene som ønsker å bli i samme stilling viser spesielt til dekking av behov for tilhørighet gjennom et godt kollegasamhold som en grunn til å bli værende i organisasjonen. De informantene som skal slutte i organisasjonen begrunner dette med enten familiære forhold eller liten interesse for sykepleieryrket generelt. En fellesnevner for de informantene som er usikre på sine karriereplaner er at de sier det er krevende å jobbe på psykiatriske sengeposter, og at det er spesielt krevende å stå i tvangssituasjoner, samt at man får mye utakknemlig respons fra pasientene. Slike former for krav er med på å påvirke et ønske om å bytte jobb. Det kommer også frem at enkelte av sykepleierne ikke får dekket sitt behov for kompetanse i organisasjonen og vurderer å søke nye utfordringer i andre organisasjoner. Et annet funn er at informantene skulle ønske at leder var mer synlig og tilgjengelig i miljøet i det daglige. Imidlertid ønsker tilnærmet alle informantene, uavhengig av øvrige karriereplaner, å bli værende i yrket. Det å ha muligheten til å hjelpe andre påvirker i stor grad planene om å bli værende innen psykiatri.