Medarbeiderskap som en ressurs i endringsprosesser i politiet

Abstract

Denne kvalitative studien diskuterer hvordan medarbeiderskap kan benyttes som en ressurs i endringsprosesser i politiet, med bakgrunn i tre forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet søker svar på hva som kjennetegner medarbeiderskap i politiet. Det andre forskningsspørsmålet tar for seg betydningen politiledelse har for medarbeiderskap, og det tredje utforsker hvordan organisasjonskulturen kan fremme medarbeiderskap i politiet. Diskusjonen baseres på teori og egen innsamlet empiri, og det er foretatt i alt syv intervjuer med ansatte ved Stavanger politistasjon, som er den primære forskningsenheten.

Den teoretiske delen diskuterer medarbeiderskap som konsept og setter det i sammenheng med de valgte fokusområdene, ledelse og kultur, og hvordan dette kan bidra til å bygge endringskapasitet i organisasjonen. Ansvarsdimensjonen i begrepet står sentralt og det argumenteres for at ansatte har ulike forutsetninger for å ta ansvar og initiativ, avhengig av blant annet hvor i politiet de arbeider og hvilken relasjon de har til lederen og andre medarbeidere. Det argumenteres også for at den opplevde etats- og familiefølelsen i politiet kan benyttes som en ressurs i endringsprosesser. På den andre siden avdekkes det et avvik med hensyn til hvordan en god medarbeider beskrives, slik som i medarbeiderplattformen, og hvordan informantene opplever dette på tvers av ulike avsnitt. Dette kan bidra til å hemme utviklingen av et godt medarbeiderskap. Når det gjelder medarbeiderskap og ledelse, viser funnene at graden av tillit mellom medarbeider og leder er en viktig faktor for å utnytte medarbeiderskap som en ressurs til det fulle. Et interessant funn er at informantene opplever at ledere i politiet ikke er oppfordrende eller mottakelige for kritiske tilbakemeldinger, noe som hemmer mulige forbedringstiltak og relasjonen mellom medarbeider og leder. Dette bidrar også til å bygge oppunder en fryktkultur, samt at potensiell motstand i endringsprosesser ikke blir adressert. Når det gjelder organisasjonskulturen, kommer det frem at politiet er preget av en sterk yrkesstolthet og etatsfølelse, samt en sterk lojalitetskultur. I tillegg oppleves det at respekt er en verdi som står sterkt i politiet. Disse elementene ved politikulturen er positive når det gjelder å benytte medarbeiderskap som en ressurs i endringsprosesser, ettersom de bidrar til å binde organisasjonen sammen og styrker tilhørigheten mellom de ansatte. Den sterke lojaliteten kan, paradoksalt nok, virke hemmende med hensyn til å utfordre etablerte sannheter og praksiser i politiet, og den kan også knyttes til fryktkulturen som beskrives.