Sikkerhetsstyring av klinisk arbeid i hjemmesykepleien.

Abstract

Norske myndigheter har et ønske om å redusere pasientskader i helsetjenesten med 25 % innen 2019 (NOU 2015: 11). Et paradoks kan være at forekomsten av uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ikke er kjent, og forskning om hjemmesykepleie som system er begrenset. Studiens problemstilling søker å belyse hvilke sikkerhetsutfordringer som gis oppmerksomhet i hjemmesykepleien, og om disse fungerer tilfredsstillende. Samsvarer prosedyrer med gjeldene praksis og hvilke faktorer er med på å redusere eller øke risikoen i systemet. Hensikten var å kartlegge og belyse en del risikoområder og utfordringer, og på den måten kanskje bidra til å forbedre systemet og øke pasientsikkerheten. Oppgaven er et begrenset case studie, med utvalgte indikatorer innen tre ulike fagområder. Det er benyttet litteratur- og dokumentanalyse supplert med informasjon innhentet gjennom to fokusgruppeintervju av sykepleiere og ledere i hjemmesykepleien. Indikatorene ble valgt ut fra fagområdene velferdsteknologi, medikamenthåndtering og sår, og konsentrerer seg om A) INR, B) Kroniske sår og C) Trygghetsalarm. Gjennom en grafisk fremstilling av Bow -tie diagrammer har vi sett på farekilder med potensielle hendelsesforløp. Eksemplene ble brukt til å analysere sikkerhetsutfordringer i hjemmesykepleien, og for å besvare problemstillingen. Funnene i oppgaven peker i retning av at hjemmesykepleien er et komplekst system med mange grenseflater. Uklare og graderte ansvarsforhold, og mange samarbeidspartnere bidrar til utfordringer knyttet til informasjonsoverføring både mellom samarbeidende helsepersonell, pasienter og pårørende. Utfordringer i informasjonsoverføringen kan bidra til sårbarhet i systemet og påvirke pasientsikkerheten. Uavklarte forventninger og forståelse av arbeidsoppgavene til samarbeidspartnere er et av funnene. Tid og ressurser er sentrale problemstillinger, og her kan sykepleierne bli stående i en konflikt mellom faglig forsvarlighets begrepet og ivaretagelse av kommunens ressurser. Det kan føre til belastninger på et ellers pålitelig system, bygget opp rundt kunnskap, erfaring, rutiner og prosedyrer. Fleksibilitet og faglige kunnskaper er og må være i fokus i fremtidens hjemmesykepleie. Basert på kunnskap og erfaring kan helsepersonell bidra til å videreføre prosesser som fungerer tilfredsstillende. Hjemmesykepleien har i noen situasjoner manglende premisser til å gjennomføre pålagte oppgaver. Det synes å være et uklart krysningspunkt mellom ansvar og oppfølging. Spørsmålet er da hvor legens ansvar slutter og hvor hjemmesykepleiens oppfølgingsansvar begynner?

Norwegian authorities wish to reduce the amount of patient injuries by 25% within 2019. (NOU 2015:11). Paradoxically, the rate of unwanted occurrences in the municipal health and care system is not known, and there is limited research on home nursing care as an organization. The topic of this study is to shed light upon what home nursing care has as its focus in regard to challenges in patient safety, and if this works satisfactorily. Do the procedures and the practical execution of this focus correspond correctly, and which factors contribute to a reduction or an increase in risk factors in home nursing care as an organization? The intent is to assess and elucidate several risk factors and challenges, and in this way possibly contribute to an improvement in the organization, as well as increase patient safety. This thesis is a limited case study, highlighting three indicators. Analysis of literature and documents, supplemented with information gathered from interviews with two focus groups, has been the main source of information. The focus groups consisted of nurses and administrators working in home nursing care. The indicators were chosen from the fields of management of medicine, lesions, and welfare technology, and are as follows: (a) International Normalized Ratio, (b) chronic lesions, and (c) safety alarms. We have analyzed potential incidents based on different hazardous circumstances through use of a Bow-tie diagram. These examples were then used to analyze challenges to safety within home nursing care, and to address the set topic. The findings in this study indicate that home nursing care is a complex system with many interdependent aspects. Unclear areas of responsibility and poorly delineated bureaucracy lead to challenges tied to the exchange of information between collaborative health care personnel, patients, and the patients’ next of kin. Problems with the flow of information may lead to a vulnerability within the system and may impact patient safety. The study also found ill-defined expectations and an unclear understanding of tasks between collaborators. Adequate time and enough resources are central problem areas, where nurses may find themselves in a conflicting situation, stuck between professional responsibilities whilst also having to safeguard the resources available in the municipality. This may lead to a strain on an otherwise reliable system, a system built up around theory, experience, routines, and procedures. Future home nursing care must have flexibility and professional proficiency at its core. With knowledge and experience, health care personnel may contribute to maintaining an acceptable level of processes. In some situations, home nursing care lacks the foundations for executing imposed tasks. This seems to be due to an unclear combination of authority and follow-up care. This brings into question where doctor responsibility ends and where the responsibility of the home care nursing system begins.