Ferdighetstrening gjør mester? En studie av hvordan ferdighetstrening kan påvirke den kommunale krisehåndteringsevnen

Abstract

Kommunene er gjennom lov 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og forskrift 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt, pålagt en sentral rolle som samordner og pådriver for beredskap. Ansvar, nærhets- og likhetsprinsippet legger mye av ansvaret for beredskap og krisehåndtering på den kommunale ledelsen. En god krisehåndtering avhenger således av hvorvidt kriseledelsen innehar nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Fra myndighetshold er kommunene pålagt å gjennomføre en øvelse annethvert år. Øvelsene skal gi kommunene viktig lærdom gjennom å trene krisehåndtering, teste planverket og utvikle krisehåndteringsevnen (DSB, 2012). Innen samfunnssikkerhetsfagene er det også skrevet flere artikler, masteroppgaver og bøker som spiller på ordtaket «øvelse gjør mester». Samtidig viser det seg erfaringsmessig at læringspunktene fra en øvelse repeteres ved den neste. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om kriseledelsen lærer tilstrekkelig av øvelsene eller om det er behov for supplerende tilnærminger for å styrke krisehåndteringsevnen. Selv om beredskapsplikten pålegger kommunene å «jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet» (2011:§1), er det er ingen krav om hva kommunene skal foreta seg i perioden mellom øvelsene. Ferdighetstrening er verken noe som er lovpålagt, anbefalt eller noe Fylkesmannen fører tilsyn med. Masteroppgaven setter søkelyset på tematikk som hittil ikke har blitt problematisert i kommunal beredskapsplanlegging, nemlig forholdet mellom ferdighetstrening og øvelser. Problemstillingen: «Hvordan påvirker ferdighetstrening den kommunale krisehåndteringsevnen?» blir belyst gjennom tre forskningsspørsmål: 1) Hva er ferdighetstrening, og på hvilken måte skiller begrepet seg fra øvelser? 2) Hvilke ferdigheter bør den kommunale kriseledelsen besitte for å ha en god krisehåndteringsevne? 3) Hvordan påvirker ferdighetstrening læring? Studien har blitt gjennomført i et variert utvalg av 8 norske kommuner, DSB og Fylkesmannen. Ferdigheter i Crisis Information Management (CIM) og mediehåndtering utgjør parametre for hvordan ferdighetstrening påvirker krisehåndteringsevnen. Masteroppgaven avdekker at det ligger et stort potensial for å styrke læring og krisehåndteringsevne dersom man utvider fokuset utover øvelsene. Flertallet av kommunene oppgir at en øvelse annethvert år ikke er tilstrekkelig og har på bakgrunn av dette implementert øvelser og ferdighetstrening som går utover forskriftskravet. De begrunner dette med at særlig de store øvelsene har redusert læringseffekt for kriseledelsen fordi fokuset er på taktisk- eller operativt nivå. Studiet bekrefter derfor Sommers (2015) påstand om at læringsaktivitetene ikke er tilpasset strategisk kriseledelsesnivå. Videre indikerer studiet at ferdighetsnivået ofte er for lavt i forkant av en øvelse. Dersom man øver før man er godt nok trent, påvirker dette både deltakernes læringsutbytte og den samlede ressursutnyttelsen, ettersom store øvelser kan være kostbare og ressurskrevende. Ved en bedre struktur og tydeligere krav til hva kommunene skal gjennomføre av aktiviteter som en del av det kontinuerlige arbeidet, avdekker dette studiet at mesteparten av læringen i stedet kan hentes ut i perioden mellom øvelsene. Ferdighetstrening kan styrke den kommunale kriseledelsens evne til å håndtere kriser. Studiet bekrefter de teoretiske perspektivene om at ferdighetstrening fører til at ferdigheter automatiseres (Sommer, 2015), øker mestringsevnen overfor forstyrrelser og stress (Weick 2001), og gir kriseledelsen en trygghet i situasjonen ved at de forberedt på medias spørsmål og arbeidsmetodikk (Olsen et al., 2008). Videre hvordan ferdighetstrening bidrar til å opprettholde ferdigheter (Salas et al., 2012) slik at disse kan praktiseres raskt under en krise. Gjennom jevnlig ferdighetstrening vil kriseledelsen i tråd med undersøkelsen til Arthur et al. (1998) huske det har lært og dermed unngå at håndteringsevnen svekkes. Selv om ferdighetstrening ikke er lovpålagt eller anbefalt fra myndighetshold, utrykker DSBs informanter at ferdighetstrening er en egnet og lite ressurskrevende tilnærming. De oppgir at jevnlig ferdighetstrening gjennom året vil kunne øke bevissthet og kompetanse og potensielt effektivisere andre tiltak som kommunene har. Masteroppgaven søker å bevisstgjøre hvordan ferdighetstrening som et element adskilt fra øvelser, kan styrke den kommunale kriseledelsens håndteringsevne. Selve øvelsen er ingen treningsarena, men bør i stedet fungere som en verifikasjon på at beredskapen fungerer optimalt. I tråd med dette argumenterer studiet for at øvelser og ferdighetstrening må anerkjennes som ulike elementer, men samtidig ses i sammenheng, vektes og tilnærmes i forhold til hverandre. Det holder ikke bare å ta tak i og lovfeste én av dem for å stimulere til læring og god krisehåndteringsevne. Her kan kommunal sektor trolig med fordel se til andre bransjer og næringer hvor skillet både er praktisert operasjonelt og presisert i lovverket. Ambisjonen er at masteroppgaven kan bidra til en diskusjon om dagens myndighetskrav, en revurdering av øvelsens betydning for læring, og i tillegg vurdere hvilken rolle ferdighetstreningen kan spille for kriseledelsens evne til å håndtere kriser.