| dc.description.abstract | Trusselbildet i Norge kan sies å være endret, hvor fokuset på tilsiktede uønskede handlinger, og særlig terrorhandlinger har økt. Hendelser som 11.september 2001, 22.juli og angrepet i In Amenas 2013 har både endret vår risikopersepsjon, og vist at terrorangrep kan skje her hjemme så vel som ramme norske interesser i utlandet. Diskusjonen rundt hvorvidt og hvordan risikoen for tilsiktede uønskede handlinger kan styres har vært aktuell på politisk og strategisk nivå, i akademia og media.
Det er bred enighet om at stor grad av usikkerhet er det som skiller tilsiktede uønskede handlinger, og da særlig risikoen for terrorhandlinger, fra utilsiktede handlinger. I denne masteroppgaven er fokuset rettet mot risikoforståelse og risikokommunikasjon og hvordan dette fungerer i en terrorismekontekst. Hovedformålet med oppgaven er å besvare hvordan usikkerheten i risikoanalyser for terrorhendelser kan kommuniseres. Problemstillingen er vanskelig, da den ideelt sett skal gi svar på hvordan man kan kommunisere det man ikke vet. Det er lagt en kvalitativ metodisk tilnærming til grunn for denne oppgaven, hvor de empiriske funnene, i all hovedsak, baserer seg på dokumentanalyse. For å besvare problemstillingen er det først valg å belyse hvordan ulike tilnærminger til risiko kan forme forståelsen av terrorismerisikoen. Deretter er det ved hjelp av teoretiske bidrag fra andre fagfelt, som psykologi og atferdsteori, forsøkt å forklare hvilke elementer det er viktig å ta høyde for når terrorismerisikoen skal kommuniseres.
I oppgaven konkluderes det med at en risikodefinisjon som tar høyde for usikkerhet sammen med den bayesianske risikotilnærmingen, som anerkjenner opplevd risiko og bruk av subjektive/kunnskapsbaserte sannsynligheter, er mest kompatibel med den dynamiske og usikre terrorismerisikoen. En tydelig definisjon av begreper, hvor særlig risiko, terrorisme og sannsynlighet har ulike tolkninger, er vurdert som avgjørende i kommunikasjon av terrorismerisikoen. Å formidle usikkerheten, selv om dette innebærer å si at man ikke vet, konkluderes som å være den beste framgangsmåten både for å ta høyde for tillit hos tilhørerne og å unngå å skape unødig frykt. | nb_NO |
