Hva er beste praksis HRM i kommunene?

Abstract

Kommunale tjenester påvirker hverdagen for de aller fleste av oss. At det er høy kvalitet på tjenestene er derfor viktig for enkeltpersoner og for samfunnet. Motivasjonen for oppgaven var å se på kommuner med ulike resultater og medarbeidernes arbeidssituasjon. Hva er beste praksis HRM i kommunene? Jeg har derfor forsøkt å kartlegge i hvilken grad det finnes en beste praksis HRM i kommunene i utvalget, og hva den består av. Styrken til HRM-praksisene ble også undersøkt og det ble sett på om HRM-praksisene ble tilpasset kontekst og strategi. Jeg har videre kartlagt forhold ved medarbeidernes arbeidssituasjon, og sett på sammenhengen med kommunenes resultater. For å kartlegge HRM-praksisene i kommunene og kontekst ble det gjennomført intervjuer med de ti personalsjefene i kommunene i utvalget. Fem kommuner hadde svært gode plasseringer i Kommunebarometeret (en rangering av kommunene ut fra nøkkeltall på tjenestetilbudet) og fem hadde svake plasseringer i Kommunebarometeret. Det ble også hentet inn data fra medarbeiderundersøkelsen, sykefravær og turnover. Resultatene av studien viser det finnes en beste praksis HRM i kommunene, og at den består av flere sterke praksiser. Det var vanskelig å finne at HRM-praksisene ble tilpasset strategi og kontekst. Dette skyldes kanskje at kommunene har en ganske lik kontekst, og at strategien utledes av samme formål. Når det gjelder forskjeller i HRM mellom de beste kommunene i Kommunebarometeret ble det funnet at de beste kommunene hadde noe sterkere HRM- praksis, noe lavere sykefravær og noe bedre resultater i medarbeiderundersøkelsen. Det ble også funnet noen forskjeller i kontekst mellom disse gruppene. Det mest spennende funnet var kanskje at de kommunene med de beste resultatene i Kommunebarometeret skiller seg tydelig ut fra de kommunene med svake resultater ved å ha en sterke HRM-praksisen på involvering og deltakelse. En utvidet studie av dette funnet kunne kanskje gi enda flere svar på hvordan man kan lykkes gjennom involvering og deltakelse i norske kommuner. Ved videre forskning kunne det også vært interessant å utvide utvalget noe for å se om funnene som er gjort er signifikante. Ved å gå dypere inn på kartlegging av kontekst, samt kartlagt hver av kommunenes spesifikke strategi, og gjerne i forhold det de ulike tjenesteområdene, kan det være mulig å avdekke sammenhenger mellom kontekst, strategi og HRM-praksiser.