Tilsyn som oppfølgingsmekanisme for å sikre at kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyse fungerer etter hensikten (helhetlig ROS)

Abstract

Kommunene har gjennom kommunal beredskapsplikt ansvaret for befolkningens sikkerhet og trygghet. Gjennom kommunens helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (helhetlig ROS) blir uønskede hendelser som kan ramme befolkningen identifisert. Ved at kommunen setter inn tiltak for å hindre eller redusere konsekvensene hvis uønskede hendelser inntreffer, så reduseres risikoen. Tilsynet skal kontrollere om kommunenes oppfølging av beredskapsplikten er forsvarlig og tilstrekkelig for å ivareta kravene til et systematisk samfunnssikkerhets og beredskapsarbeid.

Problemstillingen i oppgaven ser på om det er forhold ved tilsynet som oppfølgingsmekanisme som kan forbedres. Dette på en slik måte at det sikrer at kommunenes helhetlig ROS fungerer etter hensikten.

Gjennom intervjuer med informanter hos kommunene, fylkesmannen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samt Justis og beredskapsdepartementet har jeg undersøkt om det kan være svikt i kritiske forhold i tilsynet, og om disse i så fall kan forbedres.

Dette innsamlede datamateriale har blitt analysert gjennom å benytte Demings styringshjul som er en strukturert fremgangsmåte med fire faser som har kontinuerlig forbedring i fokus.

Nasjonale føringer for tilsynsutøvelsen viser til systemrevisjon som metode, og med det kontroll av hvordan kommunene følger opp det systematiske arbeidet med helhetlig ROS. Det er ikke tilsynet sin oppgave å kontrollere funksjonaliteten til ulike tiltak som kommunen har satt inn mot uønskede hendelser. I motsetning til denne tankegang er en forventning fra kommunene om at tilsynet også ser på de praktiske utfordringene som kommunene står ovenfor. Styrken i det funksjonsbaserte regelverket blir avdempet ved at det ikke er åpnet for dialog gjennom tilsynsutøvelsen. Dette på grunn av de begrensninger som er lagt for tilsynsutøvelsen gjennom føringene for systemrevisjon.