Masteroppgave i risikostyring og sikkerhetsledelse - Nødnett, politi og media

Abstract

Det nye digitale nødnettet med navnet Nødnett ble i 2015 ferdig utbygget og tatt i bruk i hele landet. Dette har blant annet gitt nødetatene bedre dekning, bedre samvirkemuligheter og bedre operasjonssikkerhet ettersom Nødnett er avlyttingssikkert. Dette har medført en drastisk endring for media som tidligere hadde anledning til å lytte på det gamle analoge nettet. Dette ble brukt som et varslingsverktøy både i det daglige og ved større hendelser som ulykker og kriser. Pressen mistet også det de hadde av innsikt i politiets arbeid. Politiet var på forhånd usikre på hvordan konsekvensene av dette ville slå ut og gjorde enkelte undersøkelser i forkant, blant annet ved å se til Sverige som hadde vært igjennom det samme. Politiet endret ingenting umiddelbart etter Nødnett ble innført, og det var fortsatt opp til hver enkelt operasjonsleder når eller om informasjonen kunne gis ut. Pressen forlangte endring og det ble varslet tiltak fra medias side uten at dette hadde de store konsekvensene.

Den eneste endringen kom i form av at politiet opprettet twitter-kontoer for operasjonssentralene. Dette er en helt ordinær twitter-konto som alle kan abonnere på og er ikke spesielt tilpasset for pressen. Dette medfører at media ikke fornøyd og det forekommer stadig mange telefoner inn for å spørre om informasjon til operasjonssentralen. Media hevder de er prisgitt den operasjonslederen som er på jobb i det aktuelle tidsrommet og hvorvidt denne ønsker eller har kapasitet til å tvitre om hendelser eller besvare telefoner. Det samme gjelder til en viss grad vedkommendes individuelle vurdering av hva som kan publiseres og ikke. Politiet mener på den andre siden de har bedre operasjonssikkerhet og kan arbeide mer effektivt uten å tenke over hva som kommuniseres over sambandet.

Både politi og media mener selv de er avhengige av hverandre, blant annet for å kunne varsle befolkningen rett og for å nå ut til flest mulig, raskest mulig. Etter Nødnett det mange saker som ikke når ut til befolkningen slik som tidligere, fordi det ikke publiseres på Twitter eller at pressen ikke får dette med seg via andre kanaler. Dette kan skape et falsk trygghetsbilde av visse typer voldshendelser i samfunnet ettersom folk ikke får informasjon om hendelsene. Viktigheten av å aktivt gå ut med informasjon og spre denne på et tidlig tidspunkt, kan bidra til at hendelser unngås eller reduseres i omfang. Dette kan også bidra til å lette medietrykket på politiets operasjonssentraler slik at det kan fokuseres på ledelse av operative enheter. Kapasiteten på de ulike operasjonssentralene er varierende, og det fremgår at de største sentralene burde vurdere eget informasjonspersonell.