| dc.description.abstract | Innledning: Tidligere studier av helsetjenesten viser at overføring av pasienter fra et tjenestenivå til et annet øker risikoen for en uønsket hendelse. Samtidig sees det et forbedringspotensiale i arbeidet med samhandling og utskriving, da en undersøkelse utført i 2014 viser henholdsvis 63% og 58% tilfredshet med temaene. Innføringen av Samhandlingsreformen 01.01.12 er et tiltak for å forbedre kvaliteten på helsetjenestene, men fører samtidig til at pasienter med svært komplekse sykdomstilstander overføres fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Denne studien tar for seg samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og retter fokus på hvilke risikofaktorer som bør kartlegges før en overflytting kan skje.
Hensikt: Hensikten med studien er å belyse hvilke risikofaktorer som bør kartlegges før en overflytting fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten kan finne sted. Dette skal bidra til økt sikkerhet for pasientene, og en mer helhetlig helsetjeneste.
Studien bygger på følgende problemstilling:
Hvilke risikofaktorer bør kartlegges ved utskrivelse av pasient fra sykehus til sykehjem?
Med utgangspunkt i denne problemstillingen søker jeg svar på to forskningsspørsmål:
1. Hva vurderer sykepleiere som de viktigste risikofaktorene ved utskrivelse av pasient fra sykehus til sykehjem?
2. Hvordan opplever sykepleiere samhandlingen mellom sykehus og kommune?
Forskningsdesign: Studien har et eksplorerende design og det er anvendt en kvalitativ metode i form av dokumentanalyse og individuelle intervjuer for å belyse problemstillingen. Informantene består av totalt 6 sykepleiere ansatt i sykehus og sykehjem.
Funn: Studien viser at informantene fra sykehus og sykehjem har god erfaring med utskrivelse og mottak av pasienter, men peker på flere utfordringer knyttet til dette. De viktigste risikofaktorene synes å være relatert til viktigheten av nøyaktig informasjon som formidles mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. I tillegg til skriftlig rapport ønsker samtlige informanter muntlig rapport for å opprette et felles risikobilde, og på denne måten være i stand til å sette i verk tiltak der det synes nødvendig. Det er også av betydning hvilke dag og klokkeslett overflyttingen finner sted, da kveld og helg er spesielt sårbar på grunn av redusert bemanning. Videre mener flere at samhandlingsreformen har ført til at pasientene overføres raskere tilbake til primærhelsetjenesten, og at mangel på kompetanse og oppfølgingsplaner påvirker oppfølgingen av pasientene i negativ forstand. Disse faktorene kan føre til tap av oversikt og kontroll for helsepersonellet, noe som videre kan gå utover pasientsikkerheten.
Konklusjon: Studien viser at informantene i stor grad er klar over hvilke risikofaktorer som finnes ved utskrivelse og mottak av pasienter, men at det bare ved tilfeldigheter blir satt i verk tiltak for å unngå at disse risikofaktorene resulterer i uønskede hendelser. Tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten kan være et tiltak for å øke pasientsikkerheten ved overføring fra et tjenestenivå til et annet. I tillegg er det vesentlig at virksomheten selv kartlegger og er klar over sine risikomomenter, for så å sette i verk målrettede tiltak. | nb_NO |
