Nyankomne innvandreres opplevelse av introduksjonsprogram.

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg forsket på det såkalte introduksjonsprogrammet i Norge. Programmet er et obligatorisk offentlig tiltak/ordning, som er forankret i lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (2003). Målet med ordningen er å integrere og (i teori, i alle fall) inkludere nyankomne innvandrere, slik at de kan finne seg til rette i det norske samfunnet. Jeg har bevisst valgt å bruke begrepet inkludering i oppgaven, til tross for at introduksjonsprogrammet er basert på flere integrerende prinsipper (fruktkompott) enn inkluderende (fruktsalat) verdier. Dette er fordi jeg har sett en del av inkluderende tiltak blant introduksjonsordningen, som for eksempel å tilrettelegge og utarbeide planer etter deltakernes individuelle behov. Personlig har jeg også mer tro på inkludering enn integrering. Med utgangspunkt i mine tanker om og rundt introduksjonsprogram, integrering og inkludering, samt å være så objektiv som mulig, har jeg presisert problemstillingen slik: Hvordan nyankomne innvandrere i Norge opplever et offentlig tiltak som sikter på å fremme integrering og inkludering. Ettersom problemstillingen er utforskende, er denne masteroppgaven basert på Grounded Theory og ikke en hypotese som skal bekrefte eller avkrefte en problemstilling. Grounded theory starter med "blanke ark" i et forsøk på å utvikle en teori ut fra et datasett. Studentenes uttalelser og opplevelser i denne forskningen er beskrevet med deres egne ord. Videre har jeg brukt semi-strukturerte intervjuer for å samle inn mine data. Jeg intervjuet fem deltakere, som meldte seg frivillig som informanter. Studentene levde i Oslo på intervjutidspunktet. Informantenes svar er holdt konfidensielt, og dermed er både informantene og utdanningsinstitusjonen presentert med fiktive navn i oppgaven. Mine funn ble delt i hoved- og underkategorier, som gjorde presentasjon av data mer oversiktlig. Til sist, skal jeg kort nevne to teorier som ble tatt i bruk i denne forskningen, nemlig Max Weber (1971) sin teori av «ideal type» og Pierre Bourdieus’ (1993) teori om symbolsk vold. Teorien om «ideal type» bidro til å «kategorisere» temaer som oppsto under intervjuene, mens teorien om «symbolsk vold har vært nyttig til tider, spesielt når respondentene uttrykte en følelse av fremmedgjøring i det norske samfunnet.