Å blogge om dødfødsel
Master thesis
View/ Open
Date
2016-02Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (SV-IMS) [1444]
Abstract
I denne studien har jeg hatt som målsetning å undersøke hvordan det å blogge om dødfødsel møter kulturelle og institusjonelle holdninger og praksiser rundt det dødfødte barnet og den påfølgende sorgen. Dette har blitt gjort med utgangspunkt i at dødfødsler til tross for økt grad av åpenhet de siste årene fortsatt har taburelaterte fordringer knyttet ved seg.
Problemstillingen jeg har jobbet ut fra fremstår følgelig som: «Hvilke muligheter gir blogger for synliggjøring av dødfødsel, og hvordan kan vi si at dette rommet gjør det mulig å utfordre kulturelle og institusjonelle holdninger og praksiser rundt det å få et dødfødt barn?»
I arbeidet med denne problemstillingen har jeg benyttet meg av teori som viser til kulturelle verdier på et overordnet nivå, gjennom å vise til Michel Foucaults betraktninger rundt mennesket som disiplinert av samfunnets normer både i tid, rom og legeme. Det har samtidig vært viktig å vise til teori rundt de mekanismer som skaper tabu, opprettholder tabu og bryter tabu. Dette har jeg funnet i Halldis Karen Leiras modeller «ugyldiggjøringsspiralen» og «gyldiggjøringspiralen.»
Studien er utført som en klassisk kvalitativ studie, basert på dybdeintervjuer av mødre som har mistet barn i dødfødsel. Jeg har også benyttet meg av blogger drevet av mødre til dødfødte barn som empirisk materiale, og betraktet dem som informanter i form av tekst. Dette har utløst en rekke metodiske utfordringer som har blitt særskilt diskutert i metodekapitlet. Jeg har også reflektert over utfordringer vedrørende det å forske med bakgrunn i egen erfaring, og forskning på et sensitivt tema.
Studiens hovedfunn viser at det utøves ulike praksiser ved sykehusene i tilnærmingen til foreldrene og barnet etter en dødfødsel. Det kommer frem at dette gjelder både ved fysisk plassering av foreldre og barn i etterkant av dødfødselen, og gjennom ord og handlinger gitt av personalet. Det vises til både positive og negative erfaringer. Samtidig kommer det frem at det finnes mye gode møter med omgivelsene, men også møter preget av uvitenhet og forventinger til sorgens tidsforløp. Det viser seg at de som har opplevd en dødfødsel søker til bloggene for anerkjennelse av deres erfaring, og en følelse av normalitet i hverdagen. Informantene har også anbefalt blogger til omgivelsene for å føle seg mer forstått, gjennom å vise til erfaringsbaserte skildringer. Bloggerne later til å ha ulike målsetninger ved bloggingen. Det første som kommer frem er selvterapi i skriveprosessen. Dernest viser det seg viktig at erkjennelsen og tryggheten de får i å skrive, gir dem mot til å dele mer med målsetning om å hjelpe andre. Et særdeles viktig aspekt er at bloggerne i denne studien har en bevisst målsetning om å synliggjøre og bryte tabuforestillinger rundt dødfødsel. Det viser seg at bloggen er et godt egnet medium for å gjøre dette, da den innehar en rekke kvaliteter både for lagring over tid, deling i ulike fora, synlighet i det offentlige rom og søkbarhet ved en rekke søkemotorer. Det kommer frem at bloggerne blir samfunnsdebattanter med mulighet til å utfordre både praksiser og holdninger i form av tekst og bilder.
Studien viser at det er mye positivt i både praksiser og holdninger ved sykehusene og i omgivelsene i dag. Den gir imidlertid rom for å anerkjenne at det er rom for forbedringer, og at bloggerne i kraft av å synliggjøre temaet er delaktige i denne prosessen.
Description
Master's thesis in Art and culture studies