Beredskapsplanlegging for tilsiktede livstruende hendelser ved et utvalg videregående skoler

Abstract

Hendelsene 22. juli 2011 viste viktigheten av å ha god beredskap for å kunne håndtere situasjoner uten forvarsel, hvor liv og helse står på spill.

22. juli kommisjonen ser likhetstrekk mellom hendelsen på Utøya og utviklingen innen skoleskyting.

Det nasjonale beredskapsarbeidet mot uforutsette alvorlige voldshendelser som for eksempel skoleskyting, har fra myndighetenes side vært styrket de siste årene. Spørreundersøkelse blant skolene i Norge har vist høye resultater for at skolene har fått beredskapsplaner på plass, samtidig ser man at det har blir mer vanlig å ha beredskapsøvelser bare for skoleledelsen.

Ved et anslag fra en gjerningsperson som ønsker å gjøre skade, er det lærerne og elevene som står i fremste rekke. Skolene må forberede seg på å stå alene i den kritiske tiden fra hendelsen skjer inntil responsstyrker er på plass.

En god plan betinger ikke god beredskap alene, og formålet med dette studiet har vært å se bak planen for å få et innblikk i hvor godt rustet skolen er til å håndtere en tilsiktet livstruende situasjon, og hvordan skoleansatte, lærere og elever involveres i beredskapsarbeidet.

Med dette som bakteppe har jeg følgende problemstilling og forskningsspørsmål:

Hvordan bidrar videregående skoler til at skoleansatte, lærere og elever skal være forberedt på å håndtere tilsiktede livstruende hendelser

1) Hvilke krav og forventninger stilles til videregående skoler i forhold til å håndtere tilsiktede livstruende hendelser?

2) Hvordan arbeider de videregående skolene med beredskapsplanlegging, og hvordan involveres skoleansatte, lærere og elever i beredskapsarbeidet for å være forberedt på å håndtere tilsiktede livstruende hendelser?

3) Hvilke krav stilles til kompetanse for skoleansatte, lærere og elever for å håndtere den første kritiske tiden i en tilsiktede livstruende hendelse, og hvordan øver skoleansatte, lærere og elever på dette?

Oppgaven har vært en kvalitativ og eksplorerende studie. Til sammen 30 informanter fra et utvalg videregående skoler i Akershus, Akershus fylkeskommune og Politiet har bidratt til oppgaven gjennom semistrukturerte intervjuer og gruppeintervjuer. I tillegg styrkes oppgaven gjennom dokumentstudier av sentrale styringsdokumenter og spørreundersøkelser.

Som teori for studien har jeg valgt det kommunikative ideal for planlegging, ideelle kriterier for beredskapsplanlegging med bidrag fra flere sentrale teoretikere som Perry og Lindell (2004), Quarantelli (1998) og Engen m.fl. (2016).

Teorien fra Kruke (2012) om den «gylne time» og «first responder» (Kruke, 2015) samt Weicks (1993) teori om Cosmology episode danner bakteppe for ideen om forberedelse til krisehåndtering gjennom gjenkjenningsbasert beslutningstaking, med Kleins (1989) Recognition-Primed Decision Model som utgangspunkt. Til sist har jeg valgt å ta med ulike læringsteorier knyttet til betydningen av øving og trening.

Funnene fra denne studien tyder på at skolen ikke tilpasser beredskapsøvelsene til sin egen rolle ved en tilsiktet livstruende hendelse. Funnene viser at beredskapsøvelser og -kunnskap i stor grad begrenses til skolens ledelse, og at lærere og elever i mindre grad involveres i beredskapsarbeidet på skolen. Manglende involvering av lærere og elever i beredskapsplanlegging påvirker og øker skolens sårbarhet, og bidrar til at skolen er mindre forberedt og mindre robust til å håndtere en tilsiktet livstruende hendelse.

Manglende deltakelse på øvelser bidrar til at den enkelte ikke finner sin rolle i beredskapsorganisasjonen, og at den heller ikke blir øvet. Manglende involvering i beredskapsarbeidet bidrar til at de gode læreprosessene innen beredskap og krisehåndtering forblir på individnivå og ikke overføres til beredskapsstrukturer i organisasjonen.

Konklusjon trekkes derfor i retningen av at manglende involvering av skoleansatte, lærere og elever i skolens beredskapsarbeid forsterker sårbarheter og gjør skolen mindre robust til å håndtere tilsiktede livstruende hendelser som skoleskyting. Dette kan ikke bøtes på med en skreven beredskapsplan alene, men krever aktiviteter, kunnskap og motivasjon for å styrke forståelsen for beredskapsarbeidet og få flere øvelser med økt deltakelse i skolene.