| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg sett på brannvern ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), med hovedfokus på evakuering av pasienter, pårørende og ansatte, og da spesielt pasienter som ikke evner å evakuere uten assistanse. Evakueringsøvelse med horisontal forflytning av pasienter (markører) har ikke blitt gjennomført i den somatiske delen av sykehuset siden 2006.
Jeg startet arbeidet med oppgaven med å samle inn rapporter i fra ulike tilsyn, studier som var gjort v, og erfaringer som er gjort under interne hendelser. Alle disse dokumentene omhandlet brannvern ved sykehuset, og de fleste hadde avdekket områder for forbedringer.
For å få litt bredere innblikk i problematikken brannvern ved helseinstitusjoner, har jeg studert rapporter utarbeidet på området i fra flere nordiske land.
Jeg har vært med på å planlegge, gjennomføre og evaluere 8 brannøvelser på SUS, 7 med kun ansatte og lærlinger som markører som deltakere og den 8. og siste i samarbeide med nødetatene; ambulansene, brann og politi. Disse øvelsene ble gjennomført i den somatiske delen av sykehuset.
Erfaringene i fra disse øvelsene, gjennom samarbeid med øvingsutvalget og spørreskjema til personalet som gjennomførte øvelsene og egne observasjoner, vil danne grunnlag for evaluering og utvikling av det planverket og øvingsopplegget som vi har i dag.
Det generelle inntrykket av brannvern ved Stavanger universitetssjukehus, er det jobbes mye og bra med brannvern på mange nivå i organisasjonen. Det er allikevel områder hvor forbedring vil gjøre det totale systemet mer robust og barrierene sikrere..
Aktualiteten av temaet brannforebyggende arbeid ved sykehus viste seg for meg om morgenen den 30.september 2016, da det om natten hadde brutt ut brann i Bergmannsheil universitetssykehus i den tyske byen Bochum, hvor 2 personer omkom og om lag 15 ble skadet. Brannen hadde oppstått på et sengerom, samme som scenario vi hadde øvd. | nb_NO |
