Beredskapsplanlegging i store og åpne arrangementer - "Lærer vi av hverandre?"

Abstract

Store og åpne arrangementer gjennomføres stadig oftere i Norge og kan være både komplekse og svært ressurskrevende. Slike arrangementers egenart kan også utgjøre et stort risikobidrag til samfunnet i tiden det pågår, noe som igjen krever omfattende risikoreduserende tiltak og involvering fra mange aktører. I dette risikobidraget kan for eksempel feil bruk av ressurser, manglende gjenbruk av erfaring og økt fare for feilrepetering i verste fall medføre store konsekvenser for mennesker, miljø, materiell og ikke minst for omdømme. Basert på egen erfaring og deltagelse i denne typen arrangementer, har forfatteren spesielt fattet interesse for hvordan læring i slike planleggingsprosesser foregår. Forfatteren har ønsket å undersøke hva som påvirker slike læringsprosesser og ikke minst hvordan man kan utvikle og forbedre dem. Dette har ledet forfatteren til å skrive en masteroppgave med følgende hovedproblemstilling: «Beredskapsplanlegging for store og åpne arrangementer - Lærer vi av hverandre?» Denne er videre delt opp i 3 forskningsspørsmål hvorav det første spørsmålet omhandler faktorer som kan ha betydning for om læring, kunnskap og erfaringsoverføring finner sted. Det andre spørsmålet ser nærmere på kulturbegrepet, kulturelle betingelser og om det for dette miljøet eksisterer åpenhet og vilje til å dele informasjon. Samtidig undersøkes det om denne kulturen er informert og lærende. Det tredje og siste forskningsspørsmålet tar for seg hvordan beredskapsplanlegging for slike arrangementer eventuelt kan forbedres. Med læring som studiens mest sentrale nøkkelord danner forskningsspørsmålene rammen for oppgavens «røde tråd» gjennom innledning, kontekst, design, empiri samt drøfting og analyse. Det valgte teoretiske rammeverket for oppgaven har sitt utspring i overordnede perspektiver innenfor fagområdene risiko, sikkerhet, beredskapsplanlegging, læring, kunnskap og erfaringsoverføring, i tillegg til kultur. For styrke studiens funn er det benyttet flere ulike datakilder og metoder, herunder dokumentstudier, spørreundersøkelse, ekspertintervjuer, direkte observasjoner og egen erfaring. Bidragsyterne til studien har vært beredskapsplanleggere for store og åpne arrangement, fra forskjellige beredskapsnivåer, i ulike funksjoner og med varierende erfaring fra byene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. I sum har denne tilnærmingen gitt et godt grunnlag for å kunne besvare oppgavens hovedproblemstilling og forskningsspørsmål. På denne bakgrunn har forfatteren kommet frem til følgende: • Det eksisterer høy kompetanse innen dette fagområdet med mange dyktige fagpersoner. Disse har funnet gode lokale og delvis regionale løsninger (kommuner) på kunnskap og erfaringsoverføring mellom ulike arrangement. Læring, kunnskap og erfaringsoverføring for store og åpne arrangementer fremstår likevel som meget fragmentert og skjer i liten grad på tvers av arrangementer og mellom de ulike aktørene. • Støttedokumentasjon som standarder/veiledere, ulike evalueringer, øvelsesrapporter, andres erfaringer eller anbefalinger generelt følges i liten grad. Bruken av slik dokumentasjon eller erfaringer bærer preg av å mangle en felles, enhetlig eller strukturert tilnærming. • Det eksisterer ikke felles overordnede eller enhetlige delingsfora, spesifikke fagmiljø eller praksisfellesskap for deling av læringspunkter, kunnskap og erfaring for denne type arrangementer. • Det eksisterer heller ikke en tydelig informert og lærende kultur, herunder grad av åpenhet og faktisk vilje til å dele informasjon på tvers av store og åpne arrangementer. • Beredskapsplanlegging for denne typen arrangementer har et stort forbedringspotensial, og det synliggjort et behov for større grad av profesjonalisering. • For å forbedre læringsprosessene for store og åpne arrangementer bør det vurderes økt grad av sentralisert styring. Slik styring kan eksempelvis skje gjennom egen forskrift. Det bør videre vurderes tiltak og incentiver som kan bidra til å skape større grad av åpenhet og vilje til informasjonsdeling på tvers av arrangementer. Eksempler på slike incentiver kan være økonomisk støtte, krav til evaluering og systematisk gjennomgang av læringspunkter. Manglende oppfyllelse av krav bør da også kunne føre til at arrangement ikke godkjennes.