| dc.description.abstract | Politiet ble i 2001 tildelt et helhetsansvar for søk etter antatt omkomne personer (SEAO). Ved slike søk er det er ingen andre enn politiet som har lov- eller instruksfestet plikt til å delta. Politidirektoratet (2014a) har utarbeidet et rundskriv som viser til at nødvendige risikovurderinger skal gjøres i slike søk, og det pekt på at de som deltar i søk etter antatt omkomne personer ikke under noen omstendighet skal utsettes for fare. Samtlige aktører skal til enhver tid være underlagt lover, retningslinjer, restriksjoner som stilles til helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Risikokartlegging og sikker jobbanalyse forutsettes brukt. (Politidirektoratet, 2014a).
Den offentlige organiserte redningstjenesten og politiet kan be om bistand fra andre offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper. Disse aktørene besitter et bredt spekter av kompetanse og utstyr for å kunne løse ulike søksoperasjoner på en best mulig måte. Det sentrale spørsmålet er hvordan politiet kan koordinere søk etter den antatt omkomne på en måte som innebærer at sikkerheten for alt innsatspersonell blir ivaretatt i henhold til gjeldende direktiv og i henhold til internkontrollforskriften og annet regelverk. Dette leder til følgende problemstilling:
Hvordan kan bruk av risikoanalyser hos ulike aktører bidra til å etablere et risikobilde som gir politiet et optimalt beslutningsgrunnlag?
Problemstillingen handler om å få på plass et optimalt beslutningsgrunnlag for politiet, og hvordan blant annet bruk av risikoanalyser kan bidra med informasjon som tilfredsstiller dette behovet. For å kunne besvare denne problemstillingen ble det foretatt et utvalg av aktører (caser). Spørsmålene ble besvart av syv politidistrikt, fem frivillige organisasjoner, Tromsø brann- og redning, Forsvaret v/Brigade Nord og Kystvakten og Sivilforsvaret. Respondentene besvarte et spørreskjema som var bygget opp etter to forskningsspørsmål. Det første spørsmålet var hvilken tilnærming aktøren har til sikkerhet, eventuell bruk av risikostyringsverktøy og hva aktøren mener er akseptabel risiko under SEAO-søk. Det andre forskningsspørsmålet var rettet mot aktørens organisasjon med tanke på plassering av beslutningsmyndighet. Studien viser at de ulike aktørene har et bevisst forhold til risikoen knyttet til søk etter antatt omkomne personer.
Forsvaret, Sivilforsvaret, Tromsø brann- og redning og Norsk Folkehjelp Midt-Troms bruker, i tillegg til utvikling av standardprosedyrer, flere former for risikovurderinger i sine operasjoner. De øvrige frivillige organisasjonene baserer sikkerheten på opplæringsprogrammer og utvikling av standardprosedyrer. Dette innebærer at politiet i SEAO-oppdrag koordinerer aktører som har ulike former for tilnærming til risikoanalyser. En av SEAOkoordinatorene i politiet har utarbeidet et sikker jobbanalyseskjema som skal brukes. Dette skjemaet skal underskrives av samtlige aktører som deltar i søket. Et fåtall av politiets respondenter følger imidlertid direktivets pålegg om at å utføre denne analysen. Det blir likevel gjennomført risikovurderinger, men respondentene i politiet har ulik tilnærming til om systematikken i disse vurderingene.
Det er ulike refleksjoner hos respondentene knyttet til akseptabel risiko. En av politiets respondenter peker på at man ikke kan utelukke risiko ved slike søk. Respondentene fra Brigade Nord og Tromsø brann- og redning viser til at en risikoanalyse må avdekke om risikoen er innenfor akseptabelt nivå når det gjelder normal drift, uten spesialtilpasninger i prosedyrene.
Definisjon av mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. (Jacobsen & Thorsvik, 2015). En god beslutning handler om de overveielser man gjør før beslutningen blir tatt og Aven (2007) viser til at gode ambisjoner for en god beslutningsprosess er at alle interessenter kan se og utfordre hva som er grunnlaget for beslutninger. Han peker også på dialog, erfaringslæring og et bredt perspektiv for kunnskap som viktige ambisjoner. (Aven, 2007).
Studiens overordnede problemstilling er hvordan bruk av risikoanalyser kan bidra til å etablere et risikobilde som gir politiet et optimalt beslutningsgrunnlag. Politiet kan ved hjelp av andre aktørers ulike tilnærming til bruk av risikovurderinger og standardprosedyrer avdekke risikofaktorer som ellers kunne blitt oversett. Ved å integrere aktørene i planprosessen og fylle ut SEAO-ordningens sikker jobbanalyse-skjema, vil alle aktørene samlet kunne bidra til å identifisere risikofaktorer og foreslå tiltak som bidrar til at politiet kan ta en optimal beslutning på om søk skal gjennomføres eller ikke. | nb_NO |
