Lytt, skriv, spill ; Om notelesingsferdigheter hos pianoelever på nybegynnernivå

Abstract

Avhandlingen drøfter påvirkningen av ulike undervisningsaktiviteter brukt for noteopplæring i nybegynnerundervisning på kulturskolen, ved å diskutere deres innhold i lys av lese- og skriveopplæringsmetoder brukt i grunnskolen. Språklesing og notelesing har mange fellestrekk som kognitive prosesser, og blir hyppig sammenliknet med hverandre. Sammenlikning av leseopplæringsmetodene for henholdsvis språk og musikk viser imidlertid ogsa flere grunnleggende forskjeller. Disse er knyttet blant annet til vektlegging av ulike metodiske elementer, progresjon i innføring av nye skrifttegn, og valg av aktivitetene som skal brukes i opplæringen.

Tilegnelse av notelesingsferdigheter skaper tilsynelatende flere problemer enn språklesing. Kan bruk av ulike prinsipper i nybegynnerundervisningen for språklesing og notelesing være en av grunnene til at et relativt høyt antall pianoelever har problemer med notelesing?

Hovedproblemstillingen ble formulert pa følgende måte: Hva påvirker forståelsen av musikknotasjon hos pianoelever pa nybegynnernivå i kulturskolen?

Delproblemstillingen er: Hvordan kan en sammenligning av leseopplering i språk og musikk, med vekt på kognitive prosesser, brukes til å fornye noteopplæringsmetoder i pianoundervisning?

Arbeidet med prosjekt ble fordelt pa fire faser. Først ble forskning om sprak og musikk som kognitive strukturer analysert. Jeg har beskrevet og sammenliknet syntaks, forventinger, notasjon, samt leseprosesser i henholdsvis språk og musikk. Avslutningsvis ble utvalgte læreverk i lese- og skriveopplæring, samt nybegynneropplering på piano brukt i Norge, analysert og sammenliknet. Kognitiv psykologi ble valgt som studiens teoretiske ramme, supplert med sosialkonstruktivistiske teorier om læring og utvikling.

I den andre fasen ble det utarbeidet et læreverk for nybegynnere som kunne brukes som verktøy for å gi informasjon om faktorer som kan påvirke noteopplæring. Relevante forskningsresultater ble brukt som informasjonskilde: Notelesing som kognitiv prosess, effektive lærestrategier, barns kognitive, motoriske og musikalske utvikling, effektive lesemetoder, profesjonelle musikeres leseteknikker, anbefalinger fra anerkjente musikkpedagoger og forskere, samt kunnskap om oyebevegelsesmonstre i lesing. Den nyutviklede metodikken tok også med i betraktning den norske kulturskolens rammefaktorer.

Den tredje fasen var et eksperiment med varighet på ett skoleår (ca. 30 uker). Mixed methods (QUAN+qual) og educational design research ble brukt for å sikre tilfredsstillende nivå i validitet og reliabilitet. Utvalgte pianolærere (n=5) og nybegynnerelever (n=25) ved Bergen, Stavanger, Fjell og Trondheim kulturskoler ble delt i to grupper. Kontrollgruppen (n=ll) ble undervist ved hjelp av tradisjonelle metoder, mens eksperimentgruppen (n=l4) brukte det nyutviklede undervisningsmaterialet. Lærerne fylte ut en logg om bruk av undervisningsaktiviteter, mens elevene hadde en leksebok der de krysset av for mengde ukentlig øving. Foresatte ble bedt om å svare på et spørreskjema knyttet til musikkunnskaper hos andre familiemedlemmer. Eksperimentet ble avsluttet med en notelesingstest og samtale med deltakerne.

I den siste fasen ble resultatene analysert og diskutert. Signifikante forskjeller mellom eksperiment- og kontrollgruppen på den avsluttende notelesingstesten ble ikke påvist. Notelesingsferdigheter på nybegynnerniva synes å henge sammen med: Hastighet i gjenkjenning av enkeltnoter, evnen til å verbalisere kunnskapen, samt ferdigheten i å kunne skrive ned enkle melodier. Bruk av ulike undervisningsaktiviteter hadde ikke signifikant påvirkning på deltakernes notelesingsferdigheter, med unntak av noteskriving. Mengden noteskriving synes å ha betydelig innflytelse på notelesingsferdigheter. Antall timer med elevens faste lærer viste seg å påvirke flere av de undersøkte ferdighetene.

Resultatene ble et utgangspunkt for en diskusjon om effektive noteopplæringsmetoder. Det ble argumentert for at bruk av forholdsvis mye tid pa notegjenkjenning og automatisering av denne ferdigheten i nybegynnerundervisning, kan ha positiv effekt på utvikling av notelesing. Deltakernes lesestrategier og lærerens rolle i utvikling av hensiktsmessig tilnerming til et notebilde, ble beskrevet og diskutert. Effekten av intervallesing i forhold til gjenkjenning av notenes absolutte plassering ble drøftet, etterfulgt av en konklusjon om at den sistnevnte metoden kan gi større langsiktig utbytte for elevene. Det ble også påpekt at bruk av skalalayout for introduksjon av nye noter ikke syntes å være nødvendig for elevenes forstaelse av musikknotasjon. Det ble argumentert for at skriveaktiviteter kan ha stor betydning for utviklingen av notelesingsferdigheter hos nybegynnere. I tillegg ble det vist at beherskelse av notelesing ikke automatisk kan overføres til beherskelse av noteskriving. Det etterlyses hyppigere bruk av sosialkonstruktivistiske prinsipper i undervisningen (knyttet blant annet til verbalisering av kunnskapen og til komponering), i tillegg til den eksisterende mesterlæretilnermingen. Lærerens viktige rolle som kunnskapsmediator diskuteres i denne konteksten. Analysen av deltakerprestasjoner viste at bruk av meningsbærende enheter (skalalop, treklanger) gjør primavistaspill lettere også på nybegynnernivå. Dette funnet ble etterfulgt av betraktninger rundt bruken av harmoniske strukturer og større helheter i de forskjellige undervisningsbøker for nybegynnere.

Avhandlingen oppsummeres med en anbefaling om aktivt å bruke aktiviteter som lytting, skriving, synging, visualisering og verbalisering av kunnskapen, for å gi pianoelever en effektiv opplæring i forståelse av musikknotasjon.