Fra avgiftsoppkrever til samfunnsbeskytter?

Abstract

Tolletaten skal sikre smidig tilrettelegging av den lovlige vareførselen, og samtidig sørge for at restriksjoner overholdes, og at smugling oppdages. Etaten har i mange år sett på seg selv som en samfunnsbeskytter. I 2016 ble avgiftsinnkrevingen flyttet til Skatteetaten, noe som aktualiserte Tolletatens samfunnsbeskytterrolle, ikke minst gjennom Finansdepartementets tydelige målsetting om å styrke etatens innsats ved grenseovergangene. Denne studien ser nærmere på om Tolletatens nokså nylige dreining fra å være avgiftsoppkrever til å bli en mer uttalt samfunnsbeskytter, er oppfattet og kommunisert i sentrale, offentlige dokumenter om samfunnssikkerhet. Eller om etatens og Finansdepartementets ønske om, og oppfatning av, denne dreiningen i hovedsak bare finnes i egen sektor. Studiens problemstilling er: «I hvilken grad anses Tolletaten som en relevant aktør innen samfunnssikkerhet, og hvordan harmonerer dette med etatens egen målsetting om å være en samfunnsbeskytter?» Av studiens problemstilling stilles følgende forskningsspørsmål: • Hvordan har Tolletatens og Finansdepartementets syn på etatens rolle som samfunnssikkerhetsaktør utviklet seg, basert på egne styringsdokumenter de siste 17 årene? • I hvilken grad anses Tolletaten som en relevant aktør innen samfunnssikkerhet, basert på et representativt utvalg av offentlige dokumenter om temaet?

Studien tar for seg samfunnssikkerhet som begrep, og gjennom analyse av strategisk utvalgte dokumenter i perioden 2000 til 2017 vurderes Tolletatens rolle som samfunnsbeskytter. Tidsspennet på 17 år er naturlig avgrenset da det først var i NOU 2000: 24 at samfunnssikkerhet for alvor kom på dagsorden, og selve samfunnssikkerhetsbegrepet ble etablert først i 2002 (St.meld. nr. 17 (2001-2002)). Analysen drøftes i lys av reguleringsteori (Engen mfl., 2016), strategier for forebygging av kriminalitet (Bjørgo, 2011), og forsvar i dybden (Reason, 2011). Det anvendes også teori om samfunnssikkerhet som begrep, og politisering av dette (Engen mfl., 2016). Dokumentanalysen viser at det ikke er samsvar mellom Tolletatens og Finansdepartementets oppfatning av Tolletatens samfunnsbeskytterrolle på den ene siden, og hvordan stortingsdokumentene avspeiler synet på etaten. Det er heller ikke noen synlig endring i synet på Tolletaten som samfunnsbeskytter på de 17 årene som er gått fra det eldste dokumentet til det nyeste ble avgitt til Stortingsbehandling.