Sikkerhetsstyring og risiko ved innovasjon og ny teknologi

Abstract

Den erfaringsbaserte master oppgaven har dreid seg om å vurdere sikkerhetsstyring som tilfredsstillende regulering av skipsfart hvor det tas i bruk innovasjoner og ny teknologi med mulig ukjent risiko. Bakgrunnen for dette er at tradisjonelle erfaringsbaserte detaljregler ikke er egnet til å bidra til sikkerhet mot ukjente hendelser som kan følge av et høyt utviklingstempo hvor innovasjoner og ny teknologi tas i bruk. Særlig ikke i en næring som er ganske ekstremt detaljstyrt. Oppgaven kan ha generisk verdi siden krav til internkontrollforskriften som gjelder for landbasert virksomhet under arbeidstilsynet og 4 departementer i Norge tildels er reaktiv og at ny «disruptive» teknologi drøftes i alle sektorer. De fleste skip skal ha sikkerhetsstyring ved at ansvarlig rederi og det enkelte skip skal ha tilpassede systemer for kontroll med sikkerheten. Ordningene er i Norge hjemlet i Skipssikkerhetsloven og forskrift om sikkerhetsstyringssystem for skip og flyttbare innretninger, men gjelder formelt sett bare driftsfasen selv om Skipssikkerhetsloven ikke har slik begrensning. For å avklare om sikkerhetsstyring, enten slik loven krever eller i en tilpasset form, kan være egnet har både skipsfartens tradisjoner, utvikling av samfunnets styring av risiko, teoretisk utvikling i fagfeltet og empiri vært gjenstand for undersøkelser. Tolking av selve lov- og forskriftsverket er gitt stor plass. Oppgaven viser at det eksisterende system for sikkerhetsstyring av skip er mangelfullt i forhold til sikkerhetsstyring i planleggings- og byggefasen. Det er heller ikke klare for å sikre at reder inkluderer sikkerhetsutfordringer som er drøftet prosjekterings og byggefasen inkluderes i sikkerhetsstyringen i driftsfasen. Generelt er hele regelsystemet både politikken for Skipssikkerhetsloven av 2007, de gjeldende forskrifter og regler slik de fremkommer i SOLAS og ISM koden ikke godt innrettet på håndtering av risiko knyttet til innovasjoner og ny teknologi. Det samme gjelder den historiske ballast og vesentlige prinsipper om standardløsninger, detaljkrav og å unngå nasjonale særkrav. [...]