Sykefravær i barnehagen

Abstract

Innledning: Barnehagesektor har høyere sykefravær enn andre sektorer i kommunen. Et sykefravær tar mye av ledernes tid, påvirker arbeidsmiljøet og er en økonomisk belastning for norske kommuner. Regjering og parter i arbeidslivet vil bedre situasjonen til arbeidstaker, arbeidsplassen og samfunnet gjennom IA-avtalen (Regjeringen 2014-2018). Denne studien viser til ulike faktorer som kan være viktige å belyse. Både i arbeidet med å fremme et godt arbeidsmiljø, og i arbeidet med å senke sykefraværet i barnehagen. Studien viser til innsatsområder til forbedringsarbeid i barnehagen, og til tidligere forskningsprogram hvor tema er sykefravær, arbeid og helse. Formål: Formålet med studien er å øke forståelsen for sykefravær i barnehagen. Det gjøres ved å bringe inn nye perspektiver og styrke kunnskapsgrunnlaget, hvor den opplevde praksisen til informantene i barnehagen står sentralt. Studien bygger på følgende problemstilling: Hvordan kan vi forstå sykefravær i barnehagen, og hvordan kan sykefraværet påvirke barnehagens innhold og oppgaver? Følgende forskningsspørsmål er utarbeidet for å besvare problemstillingen: • Hvordan kan økonomi påvirke barnehagens innhold og oppgaver? • Hvordan kan sykefravær påvirke arbeidsmiljøet i barnehagen? • Hvordan blir prinsippet om barnas beste ivaretatt under sykefravær i barnehagen? Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, hvor intervju og observasjon benyttes som metode for å belyse problemstillingen. Det er totalt fem informanter, hvor alle er kvinner. En informant er styrer, to er pedagogiske ledere (omtales i oppgaven som pedagogisk leder 1 og pedagogisk leder 2), en er fagarbeider og en er assistent. Funn: Informantene opplever stadig flere krav fra stat og kommune, hvor opplevelsen hos de fleste informantene er at kravene ikke samsvarer med rammene som er satt i barnehagen. Bemanningstetthet og bruk av vikar har stor betydning for informantene for å kunne utføre godt pedagogisk arbeide i barnehagen. Informantene opplever IA-arbeidet med muligheten til å jobbe redusert, som utfordrende ved mangel på vikar. Lav bemanningstetthet påvirker stabilitet og forutsigbarhet både for personalet og barna i barnehagen. Alle informantene er enige om at det bør være høye krav til både fysisk og psykisk helse for å arbeide med barn i barnehagen. Det er også enighet blant informantene om sammenhengen mellom sykefravær og arbeidsmiljø. Motivasjonen til informantene i det daglige arbeidet i barnehagen er først og fremst barna, og resultatene av det pedagogiske arbeidet. Konklusjon: Studien viser informantenes behov for vikar ved sykefravær i barnehagen, hvor det kan se ut som sykefravær skaper nytt sykefravær. Det er kommunepolitikeres økonomiske prioriteringer som får konsekvenser for både ansatte og barna i barnehagene. Tilretteleggingsplikt for arbeidsgiver i IA-avtalen bør kanskje være avhengig av de reelle mulighetene i barnehagen. Informantene opplever sykefraværet i barnehagen som utfordrende for samarbeidet i personalgruppen. Det stilles spørsmål ved praksisen av HMS i barnehagen ved sykefravær og lav bemanningstetthet. Informantene opplever fravær og lav bemanning påvirker kvaliteten på relasjonene mellom personalet og barna.