Delene og helheten -En kvalitativ studie av tverrsektorielt samarbeid i Stavanger kommune

Abstract

Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke problemstillingen: Hva er tverrsektorielt samarbeid i Stavanger kommune, og hvilke faktorer fremmer og hemmer dette samarbeidet? Med tverrsektorielt samarbeid menes i denne sammenheng tverrsektorielt samarbeid om sektorovergripende oppgaver. Offentlige oppgaver har blitt mer kompliserte og innbyggerne forventer mer av offentlig sektor i dag. Det er i større grad en tidligere, fokus på at flere kommunale oppgaver må løses helhetlig og med bidrag fra alle sektorer. Det finnes lite forskning som svarer på hvordan man best tilrettelegger for tverrsektorielt samarbeid i en organisasjon, som i stor grad er rigget som et byråkrati. Prosjektet er gjennomført som en kvalitativ casestudie. Datamaterialet består av intervju med syv informanter, som alle innehar stillinger som innebærer koordineringsansvar for samarbeid på tvers av sektorer. Resultatene er blitt analysert og drøftet opp mot instrumentell og institusjonell organisasjonsteori, nyere organisasjonsideer, teori om tverrsektorielt samarbeid, koordinering og koordinerings-problemer. Av faktorene som kan påvirke dette samarbeidet, er koordinatorrollen blitt belyst mer grundig enn de andre faktorene. Forskningsresultatene bekrefter at helhetlig oppgaveløsning ved bruk av tverrsektoriell organisering er en tidsriktig og helt nødvendig måte å jobbe på, og at det er utstrakt bruk av denne samarbeidsformen i Stavanger kommune. Informantene som er inkludert i dette prosjektet jobber alle med problemstillinger av typen «wicked problems», det vil si komplekse problemstillinger som det ikke finnes en enkel løsning på og som krever involvering fra ulike sektorer. Det er innslag av samstyring og andre former for ny-institusjonelle og post-byråkratiske organiseringsformer i Stavanger kommune, men det tverrsektorielle samarbeidet er ikke satt i system. Samarbeidet påvirkes av flere faktorer, både instrumentelle og institusjonelle. De to perspektivene veier opp for hverandre. Dess flere instrumentelle, strukturelle faktorer som er på plass, dess mindre viktig blir de kulturelle, og vice versa. Det at man har et mål, et mandat, en reell oppgave, en regulert beslutningsstruktur, en gruppe som kompletterer hverandre, motiverte deltakere, deltakere som føler eierskap til oppgaven, et felles språk og en tydelig leder er eksempel på faktorer som koordinatorene mener fremmer tverrsektorielt samarbeid. Lang formell avstand, motstridende mål, konkurrerende oppgaver, et for stort eierskap til eget fagfelt, manglende ressurser og at arbeidet er styrt av politisk agenda er faktorer som koordinatorene opplever hemmer samarbeidet. Resultatene viser at koordinatorene opplever at det er en kultur for tverrsektorielt samarbeid i Stavanger kommune, men at det ikke finnes en struktur som tilrettelegger for tverrsektorielt samarbeid.