Etterlevelse av kommunal beredskapsplikt i Rogaland: En studie av hvordan Fylkesmannens tilsyn og veiledning, og andre eksterne hjelpemidler bidrar til etterlevelse av beredskapsplikten

Abstract

Bakgrunn: Samfunnet blir stadig utsatt for nye trusler, og risikobildet er i stadig endring. Kommunene har en særskilt rolle i å kartlegge risiko og sårbarhet, forebygge hendelser, og sørge for nødvendig beredskap og håndteringsevne. Både forventninger og krav til kommunene har økt i takt med nye samfunnsutfordringer, tragiske hendelser og nye lovpålegg. I den forbindelse ville vi undersøke hvordan ulike eksterne hjelpemidler bidrar til å etterleve disse kravene blant kommunene i Rogaland.

Formål: Å kunne etterleve kommunal beredskapsplikt, samt å ha et godt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen, er avhengig av flere faktorer. Formålet med denne oppgaven er å undersøke kommunenes bruk av hjelpemidler og hvordan disse bidrar til å etterleve beredskapsplikten. Både fylkesmannens rolle og andre eksterne hjelpemidler vil bli studert. Vi ønsker at studien skal bidra til at kommunene drar lærdom av hverandres erfaringer med bruk av hjelpemidler, og på denne måten styrke eget arbeid. Denne oppgaven skal derfor besvare følgende problemstilling;

Hvordan bidrar Fylkesmannens tilsyn og veiledning, og andre eksterne hjelpemidler til etterlevelse av kommunal beredskapsplikt?

Studien vil i tillegg kartlegge hvor i beredskapsprosessen eksterne hjelpemidler tas i bruk, hvorfor de benyttes, og hvilken effekt de har for kommunenes helhetlige og systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, samt etterlevelse av beredskapsplikten.

Metode: For å besvare problemstillingen har vi gjennomført en kvalitativ studie bestående av deltakende observasjon, intervju og dokumentanalyse. Til sammen har vi primærdata fra 19/26 kommuner og sekundærdata fra 26/26 kommuner. I tillegg har vi intervjuet Fylkesmannen i Rogaland og DSB.

Resultat: Til tross for et høyt antall påviste avvik etter tilsyn, er kommunene i Rogaland generelt flinke på samfunnssikkerhet og beredskap. Hvordan kommunene bruker eksterne hjelpemidler til å løse ulike utfordringer og arbeidsoppgaver er derimot varierende. Hjelpemidlene er av ulik tilgjengelighet, og har ulik effekt i ulike deler av beredskapsprosessen. I tillegg vil hjelpemidlenes effekt være avhengig av kommunenes rammebetingelser, kompetanse og eierskap. Kommunene har også ulik motivasjon for bruk av hjelpemidler.

Konklusjon: Studien viser at kommunenes utfordringer med etterlevelse av beredskapsplikten er sammensatt. På bakgrunn av dette kan det konkluderes med at tilsyn alene ikke kan løse kommunenes utfordringer. For å bedre beredskapen i kommuner er det behov for økt kompetanse om bruk av hjelpemidler, og hvordan disse kan forbedre alle fasene i det systematiske beredskapsarbeidet. Videre viser denne studien at det er sammenheng mellom hvordan kommunene arbeider, tilsynsmyndighetenes praksis og krav til kommunene.