I hvilke grad foretar barneverntjenesten og politiet systematisk risikovurdering i saker som omhandler vold i nære relasjoner?

Abstract

Sammendrag

Vold i nære relasjoner har store konsekvenser, og blir fra regjeringens side definert som alvorlig helse- og samfunnsproblem. Fra å være bortgjemt i blant hjemmet fire vegger har det nå fått plass i den offentlige agendaen. For barn som lever med vold i familien kan konsekvensene vare livet ut. I ytterste konsekvens kan vold i nære relasjoner føre til tap av liv. Partnerdrap utgjør hvert fjerde drap i Norge. Denne statistikken la føringene for at samtlige politidistrikt i Norge implementerte risikoverktøyet SARA:SV i 2013, med formål om å identifisere høyrisikosakene for deretter å sette inn nødvendig tiltak for å hindre ny partnervold, og i ytterste konsekvens partnerdrap.

Studien har hatt som mål å gi svar på følgende problemstilling:

I hvilke grad foretar barneverntjenesten og politiet en systematisk risikovurdering i saker som omhandler vold i nære relasjoner?

Denne problemstillingen er så utdypet i to forskningsspørsmål: • Hvordan kommuniserer barnevernstjenesten og politiet risiko i saker som omhandler vold i nære relasjoner? • Bidrar politiets risikoverktøy SARA:SV til redusering av ny partnervold?

Det har blitt gjennomført åtte dybdeintervjuer med respondenter fra barneverntjenesten og SARA konsulenter fra to kommuner i Rogaland. I tillegg har det blitt innhentet ytterligere informasjon gjennom samtaler og spørsmål til relevante aktører som også håndterer vold i nære relasjoner, dette være krisesenter, Alternativ til vold(ATV), fagutvikler i en av kommunene og Kripos. Studiet konkluderer med at barneverntjenesten mangler vurderingsverktøy for å kunne foreta en systematisk risikovurdering i voldssaker. Risikovurdering blir hele veien foretatt, men den systematiske gjennomgangen virker og være manglende. SARA konsulenter kombinerer strukturert risikovurderingsverktøy og individuelle risikovurderinger. Denne metoden bidrar og gir en systematisk risikovurdering. En kritikk til politiets risikovurdering er at SARA:SV inkludere kun partene og ikke barna som lever med vold i familien. Manglende innsikt og kunnskap om SARA prosjektet er grunner til at ansatte i barnevernet har mistillitsforhold til SARA konsulenter og deres vurderinger, dernest påvirker dette også negativt på risikokommunikasjon mellom instansene. På den ene siden bidrar SARA prosjektet til å hindre at volden ikke får utvikle seg til å bli mer kritisk eller alvorlig enn tidligere voldhendelser som har funnet sted i samme parforhold. På den andre siden registreres det nye voldshendelser i saker SARA konsulenter følger opp gjennom tiltak. Dette særlig av personer med rusproblemer og psykiatri. Av antall saker SARA konsulenter har risikovurdert til høy eller ekstrem høy fare for ny akutt vold/ eller dødelig vold, og hvor risikoreduserende tiltak har blitt igangsatt, finnes det ikke statistikk på antall tilbakemeldte saker med registrering av ny partnervold. Forskningsspørsmålet kan derfor ikke konkluderes med entydig svar.