Ressursene som finner hverandre

Abstract

Hele verden opplever en markant økning i terror. Også i Europa har vi de senere årene opplevd flere dramatiske terroraksjoner. Stadig oftere hører vi begrepene radikalisering og voldelig ekstremisme i denne sammenheng. Terrorhandlingene 22. juli 2011 viste at heller ikke Norge er skjermet fra slike hendelser. NOU 2012:14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen peker blant annet på manglende koordinering og samvirke mellom ulike etater. I 2014 la regjeringen frem en ny handlingsplan knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Planen kommer med anbefalinger om at man jobber bredt og tverrsektorielt med denne typen problemstillinger. På bakgrunn av dette tok Stavanger kommune initiativ til å etablere et samarbeid på tvers av kommunegrensene. Gruppen er i dag en interkommunal koordineringsgruppe bestående av de 6 kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time og Rennesøy, samt lokalt politi og PST. Denne masteroppgaven søker å belyse hvordan koordineringsgruppen kan bidra til å skape en felles bevissthet i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Datagrunnlaget er utarbeidet på bakgrunn av intervjuer med gruppens medlemmer, studier av relevante dokumenter samt observasjoner. Oppgaven baserer seg på tre forskningsspørsmål tilknyttet temaene; 1) risiko og trussel, 2) relevante aktører, 3) informasjonsdeling. Mine drøftinger har fokus på begrepet «en ny normalitet» som diskuteres på bakgrunn av trusselbildet og informantenes risikoforståelse. Oppgaven søker å besvare om gruppens sammensetning er hensiktsmessig i forhold til gruppens formål. Den overordnede hensikten med koordineringsgruppen er å besitte en samlet ekspertise i forhold til arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Gruppas arbeid vil være avhengig av at man har en felles bevisthet i forhold til blant annet trusselbildet. For at gruppen skal ha sin berettigelse er det avgjørende å ha en god informasjonsflyt mellom koordineringsgruppen og kommunene. Da er det viktig at man har en intern enighet og at gruppens budskap er tydelig . Internt i gruppen er det ulike syn på hvorvidt gruppesammensetningen er hensiktsmessig, både med hensyn til relevante aktører og relevant kunnskap. Et annet funn er at det er forbedringspotensialer i den eksterne informasjonsflyten. Kommunene som deltar i gruppen ser ut til å ha noe ulikt syn på hvorvidt radikalisering og voldelig ekstremisme er en reell trussel. Det er derfor vanskelig å oppnå en felles bevissthet i gruppas arbeid.