| dc.description.abstract | Terrorisme og voldelig ekstremisme er en økende bekymring i samfunnet, og utgjør en trussel for samfunnssikkerheten. Som et viktig ledd i å bekjempe voldelig ekstremisme har regjeringer og sikkerhetstjenester derfor økt innsatsen for å forebygge og oppdage radikalisering, en prosess som potensielt kan lede til terrorisme.
Her til lands ønsker den norske regjeringen en bred innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og ansatte i førstelinjetjenesten blir pekt på som viktige i forebyggingsarbeidet. Dette studiet tar for seg en av de mange ulike aktørene sin rolle i arbeidet, nemlig skolene. Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan rektorer ved ungdomsskolene opplever at de kan bidra til å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme blant elevene, og hva kan gjøres for å fremme arbeidet i skoleregi.
For å besvare dette har jeg til totalt intervjuet 15 informanter. Jeg har i denne studien primært rettet meg mot rektorene ved skolene.
Tematikken jeg i denne oppgaven tar for meg er i forskningssammenheng i svært liten grad utforsket, noe som gjør at det ikke sies å finnes et rådende teoretisk perspektiv. Totalt sett foreligger det begrenset forskning som spesifikt tar for seg skolenes rolle i denne sammenheng, noe jeg derfor ønsket å bidra til. Dette har medført at det teoretiske rammeverket i stor grad baserer seg på relevant forskning, samt noen teoretiske rammeverk som er utarbeidet gjennom denne forskningen.
Dette studiet konkluderer med at alle informantene så behovet for at skolene skal ha en rolle i forebyggingsarbeidet og mener det er riktig, da skolene når bredt. Imidlertid fremgår det at rektorene og skolene som er inkluderte i studien har et veldig varierende fokus på tematikken og at det er relativt forskjellige syn på hvordan de kan bidra, og hva de kan bidra med. Det som går mest igjen er at skolene kan bidra gjennom holdningsarbeid, inkludering og å forhindre utenforskap blant elevene. En del informanter peker imidlertid på at skolene bør ha et større ansvar enn som så, grunnet sin unike posisjon i samfunnet.
Av utfordringer skolene stilles ovenfor blir blant annet manglende rolleforståelse og kunnskap om tematikken fremhevet. Samlet sett kommer det frem en rekke forslag til tiltak som potensielt kan sette skolene i bedre stand til å jobbe med problematikken. Blant annet kursing av ansatte for å sikre økt fokus, kompetanse og forståelse for hvordan skolene på best mulig måte kan bidra i forebyggingsarbeidet fremheves. | nb_NO |
