Søskenplasseringer i fosterhjem: Et kvalitativt studie om fosterforeldres erfaringer av samplassering av søsken

Abstract

Formålet med denne studien har vært å vinne kunnskap og forståelse av fosterforeldres erfaringer med å ha søsken plassert i samme fosterhjem. Problemstillingen har vært ”Hvordan mener fosterforeldre at samplassering av søsken påvirker barnas individuelle behov?”

For å besvare problemstillingen er det blitt gjennomført en kvalitativ studie, med semistrukturerte intervjuer av fem fostermødre som har biologiske søskenpar i langvarig plassering. Gjennom analyse og tolkning av datamaterialet kom jeg frem til fire behov som utpekte seg som spesielt viktige knyttet til samplassering av søsken; trygghet, kontinuitet, omsorg og tilknytning. For å finne svar på hvordan fosterforeldrene mener at samplassering påvirker disse behovene, har risiko- og beskyttelsesfaktorer blitt analysert opp mot behovene.

Mine funn indikerer at samplassering kan gi noen beskyttelsesfaktorer som er med på å dekke enkelte av behovene barna har, men som på en annen side også kan gi noen risikofaktorer som kan ha negativ innvirkning på disse behovene. Det kan tyde på at hvorvidt plasseringen utgjør en risiko eller virker beskyttende for dekkingen av de ulike behovene, hviler på ulike elementer som relasjonen mellom søsknene, størrelsen på de ulike behovene barna har og fosterforeldrenes evne til å dekke disse behovene. Da intervjupersonene i denne oppgaven også synes å vektlegge ulike forhold ved samplasseringen som positive og negative, danner denne studien et bilde av kompleksiteten rundt fenomenet søskenplasseringer i fosterhjem. Disse funnene kan synes å være sammenfallende med tvetydigheten som litteratur og tidligere forskning på feltet viser til.