Revurdering av gamle bruers kapasitet

Abstract

I denne rapporten har to ulike brudekker blitt evaluert ved hjelp av lineare metoder og ikke lineare metoder. Brudekkene ble kalkulert etter ønske fra Statens Vegvesen som ønsker å utvide bruksområdet for gamle bruer typisk bygd før 1970-tallet. Hensikten med å beregne gamle bruer med ikke lineare metoder er at det er mer kostnadseffektivt enn å bygge nye bruer. Forholdsvis små justeringer kan være nok for å kunne benytte seg av mindre konservative analysemetoder. De ikke lineare metodene som er benyttet er «Compressive Membran Action», CMA, en analysemetode som blir brukt i Storbritannia og i Canada, og bruddlinjemetoden. Standard for bruk av CMA til brukonstruksjoner er fritt tilgjengelig via Britenes statlige nettsteder. Bruddlinjeteorien er godt etablert og tilgjengelig i en rekke fagbøker. Dårlig valg av håndberegningsmetoder førte til veldig store momenter ved bruk av den lineare metoden, noe som hadde gått fint hadde det blitt brukt et dimensjoneringsprogram i stedet. Bruddlinjeteorien, som er en ikke linear metode for analyse, gav gode resultater. Selv om bruddlinjeteorien gav en kapasitet høyere enn belastningen, er det viktig å tenke på at brudekkene er gamle, og at viktige, men i en viss grad ukjente, parametere som betongstyrke, overdekning og generell standard på bruen vil kunne ha en stor innvirkning på den virkelige kapasiteten.