En undersøkelse av ulike faktorers betydning i forhold til opplevd trygghet ved tunnelkjøring – en studie basert på fokusgruppeintervju og en spørreundersøkelse blant norske trafikanter

Abstract

Det bygges stadig nye vegtunneler i Norge; rekorder sprenges, transportsystem og infrastruktur blir mer kompleks og mennesker mer avhengige av å kjøre i tunnel. Samfunnets og trafikantenes forventninger til effektivitet og framkommelighet endres i takt med denne utviklingen. At enkelte mennesker er redde for å kjøre i tunnel kan utgjøre en fare både for en selv og for andre trafikanter. Statens vegvesen er svært opptatt av at trafikanter skal føle seg trygge i norske vegtunneler. Denne masteroppgaven tar for seg norske trafikanters opplevde trygghet når de ferdes i tunnel. Hensikten med studien har vært å undersøke ulike faktorers betydning for variasjon i opplevd trygghet. Studiens problemstilling, som er relatert til oppgavens hovedmålsetting, tar sikte på å undersøke: i hvilken grad er det mulig å forklare variasjon i opplevd trygghet ved ferdsel i tunnel. En kvantitativ studie ble utført i form av en spørreundersøkelse på internett. 3000 følgebrev ble sendt ut til respondenter i fem ulike fylker. Et fokusgruppeintervju i forkant av spørreundersøkelsen ble brukt til å generere utsagn Svarprosenten ble på 28. Tillit til myndigheter hadde størst forklaringskraft for folks opplevde trygghet ved ferdsel i tunnel. Dette betyr at folk som har tillit til Statens vegvesen og nødetatene opplever større trygghet. Det var også en signifikant positiv sammenheng mellom kunnskap om sikkerhetstiltak og utstyr ved evakuering og opplevd trygghet. Selv om det ikke var noen signifikant sammenheng mellom kjennskap til selvredningsprinsippet for tunnel og opplevd trygghet ved tunnelkjøring er det lite som tyder på at det er forbundet risiko med å øke informasjon om selvredningsprinsippet. Videre er det funnet en signifikant sammenheng som tyder på at de med en intern kontroll-plassering (locus of control) opplever større trygghet, enn de med en ekstern kontroll-plassering. Blant personer kategorisert innen «Big Five» var de innen gruppen planmessige og nevrotiske mer utrygge i tunneler. Personlighetstrekkene; ekstroversjon, medmenneskelighet og åpenhet hadde derimot ingen signifikant innflytelse på opplevd trygghet ved tunnelkjøring. Resultatene fra studien viser at individer tolker og responderer ulikt på risiko. Det er viktig at befolkningen har størst mulig tillit til vegmyndighetene som har ansvaret for å formidle risikobetont informasjon. Vegmyndighetene bør søke å øke informasjonen om hvordan norske tunneler er tilrettelagt for selvredning og hva folk skal gjøre ved ulike hendelser i en tunnel.