Datalagringsdirektivet: Frihet, sikkerhet og personvern – En kvalitativ studie av stortingsdebatten og syv politiske partiprogram

Abstract

Denne studien undersøker hvordan de politiske partiene på Stortinget vurderte virkningene av EUs datalagringsdirektiv, og hvordan partiprogrammene kan forklare deres standpunkter. Den første delen av undersøkelsen er gjennomført ved kvantitativ innholdsanalyse av referatet fra stortingsdebatten den 4. april 2011. Gjennom innholdsanalysen er det kartlagt og analysert hvordan de politiske partiene mente at direktivet ville påvirket verdiene frihet, sikkerhet og personvern i det norske samfunnet. Den andre delen av undersøkelsen er gjennomført ved kvalitativ innholdsanalyse av syv partiprogrammer fra 2009. Deretter er funnene fremkom ved innholdsanalyse av stortingsdebatten, vurdert opp imot de forpliktelser som er beskrevet i partienes respektive partiprogram for stortingsperioden 2009 – 2013. Ved undersøkelse av partienes standpunkter under stortingsdebatten, ser partiene i hovedsak ut til å dele seg i tre grupperinger med ulike syn på direktivets virkninger. AP og Høyre uttrykte at direktivet ville styrket sikkerhet og personvern. FrP, SV og Venstre uttrykte at direktivet ville svekket frihet og personvern. KrF og SP uttrykte at friheten ville blitt svekket og uttrykker i mindre grad hvordan personvernet ville blitt påvirket. Partiprogrammene ser i varierende grad ut til å kunne forklare de ovenfor nevnte funnene. For APs del, kan partiprogrammet i liten grad forklare partiets standpunkt under stortingsdebatten. Partiprogrammene til Høyre, FrP, KrF og SP kan i noen grad forklare deres standpunkter. Derimot kan partiprogrammene til SV og Venstre i stor grad forklare hvorfor de mente at direktivet ville bidra til å svekke både frihet og personvern i det norske samfunnet. Partiprogrammene til SV og Venstre skilte seg fra de resterende stortingspartiene, ved at de allerede i 2009 hadde tatt eksplisitt avstand fra innføringen av EUs datalagringsdirektiv.