Risikostyring og registrering av frost- og kuldeskader i Forsvaret

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og formål Det Norske Forsvaret er utpekt av North Atlantic Treaty Organization (NATO) til å være «Center of excellence - cold weather operations» (COE-CWO). Dette innebærer at Forsvaret holder kurs for øvrige NATO-land innen alle aspekter av vintertjeneste herunder uønskede personskader i kaldt klima. Det er vanlig at Forsvaret tar ansvaret for å forberede gjestende utenlandske øvende avdelinger på forebygging av frost- og kuldeskader. Forebygging av frostskader i Forsvaret er et sentralt tema innen «operativ sikkerhet», som er en viktig del av sikkerhetsstyringen i Forsvaret. Forfatteren har valgt å gå i dybden på området for å kunne bidra både til bedre forebygging, men også fremme mer kunnskap og bevissthet rundt registrering av skader og forbedring av risikostyringen og undersøkelser etter personskade. Begrensninger I denne oppgaven vil forfatteren kun drøfte forhold som omhandler sikkerhetsstyring og risiko i forbindelse med vintertjeneste. Forfatteren har kun nyttet databaser fra Forsvaret og Forsvarets regelverk som omhandler vintertjeneste, frost- og kuldeskader for å belyse fenomener. Problemstilling og forskningsspørsmål «Fører Forsvarets implementering av sikkerhetsstyring til en tilfredsstillende registrering av frost- og kuldeskader og hvordan kan en eventuell mangelfull rapportering påvirke kvaliteten på det risikoforebyggende arbeidet?» Forskningsspørsmål: Spørsmål 1: «Hvorfor registrerer Forsvaret frost- og kuldeskader i tre forskjellige databaser og er dette hensiktsmessig?» Spørsmål 2: «Hva er registrert av frost- og kuldeskader i Forsvarets databaser og hvordan kan risikostyring føre til reduksjon av denne type skader?» Spørsmål 3: «Er det underrapportering av frost- og kuldeskader i Forsvaret og hva kan være eventuelle årsaker til dette?»

Teori Studien benytter teori innen risikostyring og risikoanalyse for å vise og forklare hvordan risiko skal kunne styres for å forebygge frost- og kuldeskader. Metode Forfatteren har benyttet en kvantitativ studie og analysert registrerte data fra tre databaser som Forsvaret nytter til å lagre data på frost- og kuldeskadd personell. I tillegg til dette har forfatteren gjennomgått de fleste relevante dokumenter som berører frost- og kuldeskader i Forsvaret, se referanseliste. Funn Forskningsspørsmål 1: Det er hensiktsmessig at Forsvaret registrerer hendelser i tre systemer, da alle tre har sine regelstyrte nyttige funksjoner. Utfordringen med databasene er å få til en adekvat registrering av data og tilstrekkelig detaljert dataflyt mellom databasene og Forsvarets avdelinger. Forskningsspørsmål 2: Hendelsesregisteret FIF 3.0 inneholder kun 176 registrerte skader og dette viser at rapporteringen ikke fungerer i henhold til intensjonen. Dette kan igjen føre til at ledere ikke nødvendigvis vier frost- og kuldeskader tilstrekkelig oppmerksomhet. For å få optimalisert Forsvarets risikostyring må virksomheten til enhver tid ha fokus på sikkerhet og pålitelighet gjennom å bli en informert organisasjon, utvikle en sterk organisasjonskultur samt å sørge for situasjonsbestemt desentralisert styring og kontinuerlig læring. Forskningsspørsmål 3: Det er underrapportering i alle tre sikkerhetsdatabaser. Årsakene er at befal, helsepersonell og mannskaper ikke legger inn data i databasene som bestemt i Forsvarets regelverk

Konklusjon For å ivareta sitt COE-CWO-ansvar i NATO, må FSAN sørge for bedre informasjonsflyt av SSD-moduldata for å støtte det forebyggende risikoarbeidet i resten av Forsvaret. Hendelsesregisteret FIF 3.0 bør i tiden fremover avgi informasjon om yrkesskademeldinger, hendelse- og miljødata med sporbarhet til Helseregisteret for å skape et mer, og om mulig et helhetlig risikobilde. Antall frost- og kuldeskader registrert i SANDOK variabel 1, pkt. 4.3 kan tyde på at det er en vei å gå før Forsvaret kan kalle seg en «High Reliability Organisation». 774 registrerte frost- eller kuldeskader er uakseptabelt mange skader i perioden 2012-2016. Årsaken til dette kan være at det er en underrapportering på minimum 598 tilfeller i Hendelsesregisteret FIF 3.0 i løpet av femårsperioden. En mulig løsning på å bedre alle aspekter rundt risikostyring i forebygging av frost- og kuldeskader er en økt innrapportering til databasene og at innholdet gjøres kjent etter analyse av data. Videre må episoder der det er flere skadde undersøkes, analyseres, dokumenteres og rapporteres bedre enn det gjøres i dag. Mulige årsaker til underrapportering i SANDOK I SANDOK er det trolig mangler på innrapportering av frost- og kuldeskader da enkelte tilknyttet Forsvaret enten ikke oppsøker lege eller oppsøker fastlegen sin istedenfor militærlegen. Det kan være fordi blemmer eller senskader oppstår etter at personen har forlatt leiren eller sluttet i Forsvaret. Mange er ikke klar over hvilke ettervirkninger og langtidseffekter skadene kan få. Mulige årsaker i SSD-modulen Det er flere militære leger som ikke legger inn SSD-data på sine pasienter. Dette er muligens fordi legen mener at det tar for lang tid å fylle inn disse dataene hvis det er mange pasienter på sykestua. Det er gitt føringer fra FSAN på at det skal legges inn SSD-data på alle skader hvor det er stilt en diagnose. Mulige årsaker i Hendelsesregisteret FIF 3.0 Hendelsesregisteret FIF 3.0 er en del av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Mange opplever å ha utfordringer med å håndtere systemet da dette krever opplæring og ikke er tilstrekkelig intuitivt for saksbehandling av innrapporterte hendelser.

Det er en mulighet for at ledere anmoder om at det ikke skal rapporteres uønskede hendelser for at «innboksen» ikke skal fylles. Et annet element kan være at data som blir lagt inn i systemet kan være synlig for annet eksternt personell. For forfatteren kan de se ut til at pasientene kvier seg for å registrere de uønskede hendelsene i Hendelsesregisteret, da deres foresatte vil oppdage at de fikk skade og muligens ta dem ut av tjeneste i samråd med lege.