Fra gråsonen til hybridkrig: deteksjon av koordinerte flerdimensjonale trusler i et norsk perspektiv

Abstract

Problemstillingen for oppgaven er å identifisere aspekter ved hybride trusler skaper særlige utfordringer for norske offentlige sikkerhetsinstitusjoners deteksjon av om trusselen er koordinert av en statlig aktør som ønsker å påvirke eller destabilisere. Teori fra safety-området og etterretningsstudier bidrar til svar på problemstillingen gjennom å vise hvordan systemfeil (etterretningsfadeser) kan skje i komplekse systemer, og hvordan disse feilkildene kan motvirkes. Gjennom morfologisk analyse etableres en modell for hybride trusler som danner grunnlag for tre scenarioer. Scenarioene beskriver hvordan en hybrid trussel kan se ut. Disse drøftes i forhold til de norske sikkerhetsinstitusjonenes muligheter og begrensninger slik dette fremkommer i ugraderte kilder for å vurdere mulighetene for å detektere enkelthendelsene. Evne til deteksjon i det digitale rom og evne til å analysere og varsle om påvirkningsoperasjoner fremstår som de største manglene. Svaret på hovedspørsmålet om evnen til å detektere at en trussel er koordinert er at dette er komplisert, men ikke umulig, gitt de rette kapasitetene og god kommunikasjon mellom operativt og strategisk nivå både i normal- og krisesituasjoner for å etablere en korrekt situasjonsforståelse som igjen skaper grunnlag for gode beslutninger. God oversikt over egne sårbarheter og sikring av kritisk infrastruktur vil også bidra til bedre forståelse av trusselen.