Hvordan har risikostyring med fokus på vedlikehold blitt etterlevd i norsk petroleumsindustri i årene 2014-2017?

Abstract

Den norske petroleumsindustrien har de siste årene opplevd store økonomiske utfordringer. Fallende oljepris har gitt et større kostnadsfokus og operatør- og kontraktørselskaper har måttet si opp personell. I tillegg har enkelte bedrifter blitt lagt ned. Det har vært bekymring fra ansatte om manglende og utsatt vedlikehold på utstyr brukt i næringen. Petroleumstilsynet (Ptil) har registrert en negativ utvikling og gjennomført tilsyn og prosjekter rettet mot selskapenes arbeid. Ptil’s ønske er at petroleumsnæringen får sikkerhetsutviklingen tilbake på rett spor. Formålet med oppgaven har vært å se på hvordan vedlikeholdet på produksjonsutstyr av olje og gass har blitt etterlevd i nedgangstidene, samt det å få bedre innsikt i hvordan dette følges i forhold til aksept for risikostyring og hvordan sikkerhetskulturen fremstår. Vi har en innhentet informasjon i form av intervjuer og gjennomført en spørreundersøkelse. Vi har også lest Ptil’s granskinger, samt deltatt på seminarer i regi av Ptil. Datainnsamlingen viser forskjeller i oppfatningen av risikostatus avhengig av hvilken rolle informanten har, men gir et godt bilde på sikkerhetskulturen. Næringen er bekymret for kompetansen og granskingsrapportene til Ptil viser at mye av essensen knyttet til robusthet har med kompetanse i seg selv å gjøre. Forskningen vår viser ingen eller liten endring av etterlevelsen av forsiktighetsprinsippet, risikoakseptkriterier eller ALARP. ALARP prosesser har måtte vike når akseptkriteriene nås da det blir fordyrende å ha denne prosessen i tillegg i denne kostnadsreduserende perioden. En større avstand mellom organisasjonen offshore og land ser ut til å medføre endret strømning i risikorommet som igjen kan medføre endret balansegang mellom produksjon og beskyttelse. Flere alvorlige uønskede hendelser og tilstander blir ikke rapportert i redsel for negative konsekvenser og informanter har også uttalt at hendelser nedskaleres i alvorlighetsgrad. Vår forskning viser tendenser til endret rapporteringskultur til det negative. Vi finner derimot at etterslep på vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr er nærmest ikke-eksisterende. Vi ser også at både operatør- og kontraktørselskapene har hatt fokus på det å jobbe smartere i forhold til blant annet vedlikehold av utstyr for å redusere kostnader. Med det forstås det at selskapene endrer vedlikehold til å bli mer kostnadseffektiv samtidig som sikkerheten ivaretas.