Er barnehagene i Stavanger forberedt på tilsiktede hendelser?

Abstract

I denne masteroppgaven har forfatter forsøkt å besvare følgende problemstilling «Hvor forberedt er barnehagene i Stavanger kommune på å håndtere alvorlige tilsiktede hendelser?» I mai 2015 presiserte Kunnskapsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet i Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, ved at den også omfatter tilsiktede hendelser som skoleskyting. Barnehager skal vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, og planlegge sin beredskap i forhold til dette. Formålet med oppgaven er å se hvor forberedt barnehagene i Stavanger er på å håndtere alvorlige tilsiktede hendelser. Problemstillingen legger opp til en begrepsdefinisjon og begrepsmåling av ordet forberedt. Dette gjør forfatter ved å ta utgangspunkt i åtte retningslinjer for beredskapsplanlegging, og prosesser som kan medføre til en robust beredskap. Høy pålitelige organisasjoner og god sikkerhetskultur blir også begrep i teorien, for å forstå hvorfor barnehagene er forberedt på å håndtere tilsiktede hendelser. Forfatter har valgt en deduktiv tilnærming til datainnsamling. Metoden i oppgaven baserer seg derfor på en kvantitativ spørreundersøkelse, et kvalitativt intervju og dokumentanalyser. Studiet viser at barnehagene i Stavanger kommune er godt forberedt mot tilsiktede hendelser. Det er fordi hele 87 prosent av barnehagene, som besvarte spørreundersøkelsen, har beredskapsplaner mot tilsiktede hendelser. Beredskapsplanene bygger på gode generelle prinsipp, som innebærer få detaljer og planer som kan håndtere ulike uønskede hendelser. Det er fremdeles forbedringspotensial blant barnehagene på å forberede seg, blant annet på å gjennomføre beredskapsøvelse siden kun 50 prosent har hatt beredskapsøvelser mot tilsiktede hendelser. De 11 prosentene av barnehagene, som ikke har gjort tiltak mot tilsiktede hendelser gjennom beredskapsplanlegging, vurderes som delvis forberedt mot tilsiktede hendelser. Det er fordi barnehagene har god sikkerhetskultur ved å arbeide systematisk med HMS på ulike arenaer, noe som gir de ansatte «mindfullness» knyttet til generell beredskap i sine arbeidsoppgaver. Dette kan også forklare de ansattes profesjonalitet under den gisselhendelsen i Hjelmeland barnehage i år 2000. Hendelsen endte godt. Myndighetsregulerende tiltak kan sette i gang den «gode» samtalen, og derfor danne et godt grunnlag i beredskapsplanleggingen mot alle uønskede hendelser i barnehagene, også der våpen og trusler er involvert. Det er usikkerhet knyttet til påliteligheten av funnene, siden svarprosenten er på 35 prosent (N=38) av utsendt spørreskjema (N=110). Det er en styrke at 38 barnehager har svart på spørreundersøkelsen.