| dc.description.abstract | Folkehelseloven, samfunnssikkerhet og samvirke; Virker det? Har vi reelt, godt samvirke til beste for folks helse og samfunnssikkerhet? Mulighetsrom for forbedring?
• Er folkehelselovens formål, aktørenes roller og samvirkeoppgaver kjent, forstått, avstemt mot annet lovverk og strukturer, øvet og godt integrert i samfunnssikkerhetsarbeid, innen forebygging så vel som akutthåndtering?
• Hvis ikke, hva kan det bety for forebygging, begrensning og håndtering av kriser, spesielt CB(RN)E hendelser og stor-industriulykker i tettbygde strøk?
• Hva kan vi eventuelt gjøre for å forbedre dette?
Temaet er belyst ut i fra samfunnssikkerhetsteoretiske perspektiver, og uti fra informasjon om virkeligheten, basert på innhenting av sekundær og tertiærdata i form av informasjon fra rapporter og artikler vedrørende potensielle og reelle kritiske hendelser og ulykker, samt innhentet primærdata/informasjon fra relevante aktører.
Det kan være innlysende at begrepene folkehelse, samfunnssikkerhet og samvirke henger klart sammen; Folks helse avhenger av godt samvirke om samfunnssikkerhet, ved at folkehelseloven gir føringer, plasserer oppgaver, ansvar og myndighet i så henseende. Erfaring tilser at det kanskje ikke er like innlysende for alle.
Hovedinntrykket av norsk samfunnssikkerhet gjennom forebygging, beredskap og krisehåndtering er at mye er bra og blir stadig bedre. Men det er fortsatt mulighet for forbedring i å fortolke, bruke og støtte opp om de fire viktige nasjonalt anerkjente prinsippene Nærhet, Likhet, Ansvar og Samvirke.
• Det mangler en god helhets-tekning overordnet selv om det er et uttrykk om å ha det mer enn ute, men at det påvirker ute, spesielt der det er store ressursmengde (Samvirke)
• Det er utfordringer i nivå-tenkning knyttet til beslutninger og spesielt til det nasjonale strategiske nivået (Nærhet, Likhet og Ansvarsprinsippene)
• Samvirke angående samfunnssikkerhet ser fortsatt ut til å virke best ved krise der aktørene også samarbeider i det daglige og gjør det de pleier. Den organiserte frivilligheten og tilfeldig tilstedeværende «folk flest», er også viktige bidragsytere i å redde liv og helse.
Folkehelseloven har mange gode intensjoner og nyttige føringer men bør i større grad følges opp av underliggende særlovgivning og systemer som understøtter behovet for oversikt og bedre samvirke. Kompleksitet i organisering og Norges varierte geografiske strukturer gjør samvirke, og bruk av nasjonale føringer mer utfordrende. Strukturer og lover alene ikke kan bidra til endring, men er et godt utgangspunkt for flere elementer i videre strategis arbeid og endringsledelse. [...] | nb_NO |
