"Balansekunst i det godes tjeneste"

Abstract

Barnevernet har i Norge et viktig samfunnsoppdrag som omhandler å sikre at de svakeste i samfunnet, nemlig barna våre, skal ha det best mulig. Mandatet barnevernet har er stort og favner alt fra å gi økonomisk bistand til å sende vedtak om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda. Dette gir barnevernet en stor makt, som potensielt kan føre til en enorm inngripen i familier. Fordi saksfeltet er så komplekst medfører dette en risiko for at feil kan forekomme, med de konsekvenser det igjen kan føre til. På grunnlag av dette blir det viktig at barnevernets ansatte er bevisst de etiske dilemma som kan oppstå i tilknytningen til de vedtak som fattes. Derfor er det blitt problemstillingens mål å finne ut noe om hvordan dette foregår i praksis. Det er dermed utført en casestudie av Barnevernstjenesten i Stavanger gjennom ni kvalitative intervju av barnevernsansatte. Fem av informantene er saksbehandlere og fire er veiledere. Oppgaven er strukturert ut fra tre forskningsspørsmål, som har som mål å besvare problemstillingen. Det første omhandler beslutningsprosessene og hvordan de legger til rette for etisk refleksjon. Det andre handler om maktubalansen mellom foresatte og saksbehandlere. Siste forskningsspørsmål omhandler læringsmiljøet og dets betydning for bevisstheten rundt etiske dilemma. Funnene i studien er i hovedsak positive. Selv om informantene selv mener at de burde vært flinkere til å sette etiske dilemma på dagsorden og at de burde hatt mer tid, virker det som at de allikevel er bevisst de etiske dilemmaer som kan oppstå.